I Nigeria følger utdanningen et (1-)6-3-3(-4) system, hvor barneskolen varer i seks år, ungdomsskolen i tre år og den videregående skolen i tre år. Utdanning er prinsipielt gratis og obligatorisk for barn fra de fyller seks år til de er 14 år, altså i barne- og ungdomsskolen. Barna kan også gå i barnehagen i ett år før de starer på barneskolen. Etter videregående kan de gå på universitet i eller en høyskole i fire år og ta en bachelorgrad.
Nigeria bruker svært lite penger på skole og utdanning, kun 0,5 prosent av sitt BNP. Målt som andel av statsbudsjettet er andelen 5,1 prosent i 2021, mens UNESCO anbefaler å bruke minst mellom 15 og 20 prosent. På grunn av korrupsjon brukes ikke alltid pengene til det de egentlig er øremerket til. Nigeria ligger på plass 154 av 180 i Transparency Internationals korrupsjonsindeks (2021).
I forbundsstaten Nigeria har departementet ansvar for en felles utdanningspolitikk og kvalitetskontroll, men jobber for det meste med høyere utdanning. Det er delstatene og lokale myndigheter som først og fremst er ansvarlige for skolene. Siden det finnes flere enn 250 etniske grupperinger i landet, er språksituasjonen utfordrende. Språkene til de tre største grupperingene hausa (30 prosent), joruba (15,5 prosent) og ibo (15,2 prosent) brukes vanligvis som undervisningsspråk i de første tre skoleårene; det er dog også mulig å bruke engelsk eller et annet lokalt språk hvis befolkningssammensetningen i området tilsier det. Fra fjerde trinn er alltid engelsk undervisningsspråket.
I tillegg til språksituasjonen er også den høye befolkningsveksten på 2,53 prosent (2022) krevende, og skolesystemet sliter med å utvikle seg like raskt, både med tanke på skolebygninger og kvalifiserte lærere; den gjennomsnittlige klassestørrelsen ligger rundt 51 barn, i noen delstater nærmere 100 barn (2022). Flere enn 20 millioner barn går ikke i skolen (2022), derav 9,6 millioner i barneskolealderen (2020). Andelen av barna som ikke går på barneskole ligger forholdsvis stabilt rundt 27-28 prosent, andelen av barna som ikke går på verken ungdomsskole eller videregående skole er økende og på henholdsvis 31 prosent og 40 prosent.
En av grunnene til at færre går på skolen er angrepene av terroristgruppen Boko Haram (løst oversatt som «vestlig utdanning er synd») som blant annet bortfører skolejenter. Mellom 2009 og 2015 har de ødelagt 910 skolebygninger og sørget for at ytterlige 1500 skoler ble stengt. I 2021 måtte regjeringen midlertidig stenge 11 536 skoler for å avverge flere angrep, noe som rammet 5,3 millioner barn.
Men det er også kombinasjonen av lave offentlige utgifter, høye skolekostnader for familiene og utbredt fattigdom (40 prosent av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, 2022) som holder mange barn vekk av skolen. På grunn av skolemangelen er forholdsvis rimelige privatskoler, som ligger utenfor departementets kontroll, vanlige i byene. På landet kan skoleveien være for lang. I tillegg gifter mange jenter seg svært tidlig; selv om barneekteskap offisielt er ulovlig, var 43 prosent av jentene mellom 20 og 24 år gift da de fylte 18 år (2020).
Ifølge UNESCO var 49 prosent av befolkningen over 15 år analfabeter i 2008. I 2018 hadde andelen sunket til 38 prosent. Mens mange av de unge mellom 15 og 24 år har lese- og skriveferdigheter (75 prosent), er tallet vesentlig lavere for de eldre fra 65 år og oppover hvor bare 28,3 prosent kan lese og skrive (2018). Det finnes gjennomgående store kjønnsforskjeller, menn kan vesentlig oftere lese og skrive enn kvinner, selv blant de unge mellom 15 og 24 år (81,6 prosent mot 68,3 prosent, 2018). Særlig i de nordlige delene av landet er analfabetisme et problem.
Skoleåret begynner i september og slutter i juli.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.