Per Reidarson

Per Reidarson var en norsk komponist, fiolinist, musikkanmelder og musikkskribent. Reidarson studerte med Sigurd Lie, Gudbrand Bøhn og Catharinus Elling i Kristiania (Oslo). I tillegg studerte han også i Paris, Berlin og München. I årene 1896 til 1906 virket han som fiolinist både i Bergen og Oslo. Han var dirigent for Stavanger Byorkester og kapellmester i byens teater 1917 til 1919. Hans debut som komponist skjedde med korverket Havet i 1904. Blant hans andre verker kan nevnes orkesterverkene Nordisk ouverture og Nordisk rapsodi, korverkene Arnljots lengsel mot havet og Haakon den godes død, kantaten til Bergensutstillingen i 1910, lystspillet Siste skrik og syngespillene Sommereventyr og Sommerluft. I 1905 satte han musikk til Nils Collet Vogts «Den var vor, denne jord», en arbeidersang som ble brukt i mange år etter krigen.

Per Reidarson mottok kunstnerlønn i 1938. Han ble medlem av Nasjonal Samling etter utbruddet av andre verdenskrig. Med foredraget «Norsk og unorsk i musikken» kom han til å gi NS et kulturpolitisk innhold. Foredraget ble sendt i NRK ved årsskiftet 1941–1942. Reidarson ble fratatt sin kunstnerlønn i 1945. Han var også en tid internert i sin bolig.

Reidarsons kritiker-karriere strakk seg over 30 år og begynte i Tidens Tegn i 1913. Han gikk over til Arbeiderbladet i 1921 og var musikkmedarbeider der frem til 1940. De fem krigsårene var han kritiker i Fritt Folk. Han ble viden kjent mens han var medarbeider i Arbeiderbladet. Årsaken var at han i 1927 ble tiltalt i en rettssak for å ha gått til fysisk angrep på Dagbladet-journalisten Paul Gjesdahl. Krangelen gjaldt komponisten Harald Sæverud som Reidarson simpelthen ikke kunne tåle.

Reidarson var i fem år, fra 1925 til 1930, formann i programrådet i Kringkastingsselskapet A/S.