Rikstinget

Rikstinget var organet som ifølge Nasjonal Samlings partiprogram skulle erstatte Stortinget. I 1934 var Rikstinget skissert som et tokammersystem med et næringsting og et kulturting. Begge var tenkt bygd på laug som skulle opprettes med utgangspunkt i partene i arbeidslivet, der både arbeidsgivere og arbeidere skulle velge representanter gjennom sine fagorganisasjoner.

Tanken om et slikt riksting fikk liten tilslutning i det politiske Norge før andre verdenskrig, men under den tyske okkupasjonen (1940–1945) åpnet det seg muligheter for at Nasjonal Samling (NS) kunne forsøke å sette sine politiske ideer ut i livet til tross for at det store flertallet av befolkningen var motstandere av dem. NS-føreren Vidkun Quisling planla nå at Rikstinget skulle danne maktbasisen og den tilsynelatende oppslutningen som han ønsket å bygge sitt styre på. I juni 1942, etter at Quisling var utpekt som ministerpresident og NS var erklært som statsbærende parti, begynte arbeidet med å kalle inn til et riksting i forbindelse med konstituering på NS’ riksmøte i september samme år.

Etter å ha blitt konstituert, var planen fra Quisling og NS’ side at Rikstinget skulle innlede sitt virke med å undertegne en foreløpig fredsavtale med Nazi-Tyskland, en avtale Quisling hadde anmodet den tyske føreren Adolf Hitler om å få inngå på vegne av det okkuperte Norge. I august ble opplegget kjent blant motstandsfolk, som fryktet at en slik fredsavtale ville kunne bane vei for en gjeninnføring av verneplikten, slik at NS-regimet potensielt ville kunne mobilisere norske vernepliktige soldater til å tjenestegjøre på tysk side i krigen.

En stor motaksjon mot Rikstinget satte inn, denne gang med næringsorganisasjonene i spissen, og i regi av Koordinasjonskomiteen. Arbeidsgivere og arbeidere gjorde det klart at masseutmelding ville komme dersom de skulle representeres i et riksting. Rundt 100 000 enkeltpersoner meldte seg skriftlig og enkeltvis ut av LO. Rikstingsplanene ble skrinlagt omkring midten av september, men mest på grunn av en annen årsak: Hitler avslo nemlig å innlede fredsforhandlinger eller inngå en fredsslutning mellom Norge og Tyskland mens krigen fortsatt pågikk. Dermed falt mye av grunnlaget for å opprette Rikstinget bort, og planene ble satt på vent, med den følge at de aldri ble realisert.