Rindal

Berggrunnen i kommunen er grunnfjell, hovedsakelig gneis. I de sentrale strøkene er grunnfjellet dekket av yngre, til dels sterkt omdannete, både sedimentære og vulkanske bergarter. Alle deler av kommunen er sterkt påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (den kaledonske orogenese), som har gitt berggrunnen en fremherskende strøkretning sørvest–nordøst med blant annet dalføret til Surna/Lomunda.

Fra øst renner elvene Lomunda gjennom Lomunddalen og Tiåa gjennom Rindalsskogen. De går sammen i Surna, som renner sørvestover gjennom hoveddalen. Fra sørøst opptar den tilløpet Rinda like vest for Rindal tettsted.

Rundt elvene ligger fruktbare dalfører med bergarter av sterkt presset skifer. Mellom dalene ligger fjellpartier som går opp i 600–900 meter over havet; helt i nord når Ruten 1039 meter over havet.

I sør strekker kommunen seg inn i Trollheimen (Trollhøtta 1616 meter over havet). Skoggrensen ligger på cirka 600 meter, og 40 prosent av arealet i kommunen ligger høyere enn dette.

Dalførene til Surna med tilløpene Lomunda med Rørbekken/Tiåa og Rinda er relativt tett bosatt med en nesten sammenhengende gårdsbebyggelse. De søndre og nordre delene av kommunen er praktisk talt ubebodde.

Det eneste tettstedet i kommunen er administrasjonssenteret Rindal (686 innbyggere i 2021) som ligger der Rinda renner ut i Surna.

Folketallet i Rindal har gått nedover i det meste av tiden etter 1950. I perioden 2010–2022 var nedgangen i folketallet 3,0 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.

Primærnæringene betyr mye i Rindal. Hovedvekten i jordbruket ligger på husdyrhold, særlig storfe, men også en del sau. I skogen ble det i femårsperioden 2017–2021 gjennomsnittlig avvirket 19 800 kubikkmeter skogsvirke årlig, noe som utgjør 2,3 prosent av den totale avvirkningen i Trøndelag.

Hovedtrekk i industriarbeidsplassene er bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning, trevareindustri (laminatfabrikk, produksjon av laftehytter) og og næringsmiddelindustri (lefsebakeri og fiskeforedling).

Rindal er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 24 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er tre kraftverk i kommunen, alle i Surnavassdraget og fullført i årene 2009–10.

Rindal er en mellomstor hyttekommune, med 942 fritidsboliger (2022). Antall fritidsboliger har økt med 11 prosent siden 2010.

Av Rindals arbeidsstyrke har 36 prosent arbeid utenfor kommunen (2021), flest i Surnadal og Orkland.

Fylkesvei 65 fører gjennom Rindal via Rindalsskogen og Storås i Orkdalen til E39 i Orkanger i nordøst, likeledes til Surnadalsøra i sørvest og videre til Betna i Halsa, også på E39.

Ellers er det fylkesveiforbindelser i Lomunddalen i nordøst til Orkdal og i Rindas dalføre østover til Meldal.

Rindal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i det interkommunale regionrådet Orkdalsregionen.

Rindal kommune tilsvarer soknet Rindal i Orkdal prosti i Nidaros bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Rindal til Nordmør fogderi i Romsdals amt.

Rindal skimuseum er et bygdemuseum med egen skiavdeling basert på den tradisjonsrike skiproduksjonen i bygda. Rindal kirke er en panelt tømmerkirke med langplan i nygotisk og sveitserstil, bygd 1874.

I Romundstadbygda står en bauta over bondelederen, stortingsmann John Neergaard, «formannskapslovens far», som var herfra.

Kommunevåpenet (godkjent i 1989) har en opprett gull klubbe mot en grønn bakgrunn; motivet henspiller på rindalingen John Neergaard, formannskapslovene og kommunalt selvstyre.

Navnet kommer av elvenavnet Rinna eller Rinda, førstnevnte trolig av norrønt rinna, ‘renne’. Skrivemåten Rinda kan tyde på en avledning av Rind eller Rinde ‘jordrygg', ’bergrygg.

• Tettstedet Rindal
• Trøndelag

• Rindal kommunes hjemmesider
• Kommunefakta Rindal, Statistisk sentralbyrå
• Lokalhistoriewiki.no: bibliografi for Rindal

• Hyldbakk, Hans & Willy Karlstrøm: Gards- og ættesoge for Rindal, 1999, 5 bind, isbn 82-995054-0-2. Revidert utgave av Hyldbakks bøker fra 1964–67
• Nergård, Lars. Rindalssetre. 1983. isbn 82-991072-0-2, Finn boka