Ringsaker

Områdene nær Mjøsa i den sørlige delen er ganske flate og vel oppdyrket. Her er det kambrosiluriske kalkrike bergarter, som gir god dyrkingsjord ved forvitring. Dette er det nordligste av Oslofeltet og dekker området sør for Moelv–Høsbjør, med unntak av grunnfjellsryggen Solbergåsen som står opp på Neshalvøya.

Den nordlige delen av kommunen er dekket av det sen-prekambriske skyvedekket (sparagmitt). Dette er harde bergarter, og sørgrensen er markert ved en skråning opp til cirka 500 meter over havet. Nord for skyvegrensen begynner Hedmarksvidda. Her er landskapet nokså flatt, sjelden mer enn 900 meter over havet, med skog, myrer og vann. To større myrområder, Endeløsmyrene og Harasjømyra, er internasjonalt vernet gjennom Ramsar-konvensjonen. I alt er fem prosent av kommunens landareal vernet som naturreservat.

Lengst i nord er det mer sammenhengende områder over skoggrensen, høyest er Tuva (1090 meter over havet). Området rundt inngår i Hemmeldalen naturreservat. Den nordøstre delen av kommunen dreneres gjennom Åsta til Glomma.

Ringsaker er Innlandets mest folkerike kommune. Kommunen har flere tettsteder, i tillegg til administrasjonssenteret Brumunddal blant annet Moelv, Tingnes, Kylstad, Mesnali og Stavsjø. Rundt 1800 av kommunens innbyggere regnes til Hamar tettsted.

Etter norske forhold er landsbygda utenfor tettstedene tett bosatt på grunn av det rike jordbruket i det kalkrike området. I sparagmittområdet er bebyggelsen langt mer spredt, men når opp til 600 meter over havet enkelte steder. Totalt bor 18 692 innbyggere i spredt bebyggelse (2019), mer enn i noen annen kommune i landet. Ringsaker har hatt vekst i folketallet helt siden andre verdenskrig. I tiårsperioden 2015–2024 har veksten vært 6,0 prosent, mot 2,2 prosent for fylket som helhet.

Ringsaker har et jordbruksareal på 184 000 dekar (2018), og er landets nest største jordbrukskommune (etter Indre Østfold). På flatbygdene er det stor kornproduksjon, men også et utbredt husdyrhold, særlig svin og fjørfe. Potetproduksjonen er også stor, særlig til industriformål. I de mindre sentrale jordbruksområdene dominerer husdyrbruk og mjølkeproduksjon. Det er en del spesialisering innen frukt-, bær- og grønnsakproduksjon, dels på kontrakt for levering til industrien. Ringsaker er landets største jordbærkommune. Fruktdyrkingen drives særlig på Neshalvøya nær Mjøsa. Totalt var det 617 jordbruksbedrifter i Ringsaker i 2010, noe under halvparten deltidsbruk.

Tilveksten i skogen er særlig stor i lavlandet, og Ringsaker er blant landets største skogkommuner. I femårsperioden 2017–2021 ble det i snitt avvirket 230 000 m³ årlig. 94 prosent av avvirket kvantum var gran. Det meste av tømmeret går til sagbruk og trevareindustri. Skogen eies av fem bygdeallmenninger og et bondeeid selskap (Pihl), resten er gardsskog. 4,3 prosent av de yrkesaktive var i 2021 sysselsatt i landbruket (landsgjennomsnitt 2,3 prosent).

Ringsaker er fortsatt en industrikommune selv etter omfattende nedleggelser på 1980- og 1990-tallet, da kommunen mistet mer enn 1000 industriarbeidsplasser, mange ved hjørnesteinsbedriften Langmoen i Brumunddal. Ringsaker er Innlandets nest største industrikommune (etter Vestre Toten), med 2483 industriarbeidsplasser (2023). 16 prosent av arbeidsplassene var i industrien (landsgjennomsnitt 8 prosent).

Landbruksproduksjonen var grunnlaget for den første industrien i Ringsaker, og er fortsatt av betydning for store deler av den. Det meste av industrien ligger i Moelv, Brumunddal og på Rudshøgda, samt en del mindre bedrifter i Nydal i Furnes. Næringsmiddelindustrien med blant annet slakteri og meieri (Tine) sysselsetter hele 46 prosent av industriens ansatte (2017). Største bedrift er Norturas slakteri på Rudshøgda. Trelast- og trevareindustrien er nest største industrigren (30 prosent) med blant annet limtreprodukter og bygningsprodukter ved Moelven Industrier i Moelv.

Ringsaker er Norges største hyttekommune med 7240 hytter og fritidsboliger (2024). Store områder i Ringsakerfjellet er lagt ut til fritidsbebyggelse. Størst konsentrasjon av hytter finnes på og omkring Sjusjøen, på Ljøsheim og i Åstas dalføre (Åstdalen). Mindre hytteområder finnes langs innsjøene Nord- og Sør-Mesna, Næra og Mjøsa. På grunn av de store hytteområdene og den spredte bosetningen er totalt bebygd areal i Ringsaker større enn i kommuner som Stavanger og Kristiansand.

Ringsaker har relativt beskjeden vannkraftproduksjon. De tre vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 37,0 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Tyria I (i drift fra 1949), som står for omtrent halvparten av vannkraftproduksjonen. Hafslund ECO Vannkraft er hovedeier av alle kraftverkene i kommunen.

I 2016 hadde Ringsaker en netto utpendling på 2236 personer, de fleste til Hamar, men også til Lillehammer, Gjøvik og Oslo-området.

Ringsaker Blad kommer ut i Brumunddal.

Vegnettet i Ringsaker er tett. E6 kommer fra Hamar, passerer Brumunddal og Moelv, der den føres i bru over Mjøsa til Biri. Fylkesveg 213 fortsetter på østsiden av Mjøsa til Lillehammer. Fylkesveg 216 går fra Moelv over Åsmarka og Mesnali og videre til Lillehammer. Jernbanen går gjennom hele Ringsaker fra Hamar til Lillehammer. I høyereliggende områder er det private veger, blant annet over fjellet til Messelt i Stor-Elvdal (Birkebeinervegen).

Det meste av offentlige institusjoner er samlet i Brumunddal og Moelv; den kommunale administrasjonen er hovedsakelig i Brumunddal. Ringsaker videregående skole ligger i Brumunddal, og i Moelv ligger Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.

Ringsaker hører til Innlandet politidistrikt, Østre Innlandet tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Hamar, Løten og Stange.

Ringsaker kommune tilsvarer de seks sokna Brumunddal/Veldre, Brøttum, Furnes, Nes, Ringsaker og Åsmarka i Ringsaker prosti (Hamar bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Ringsaker til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

Gårdsnavn og utgravinger vitner om en meget gammel bosetning på lett dyrkbar jord på flatbygdene. Det er etter norske forhold store bruk, særlig på Nes, med mange historisk kjente storgårder, som Vea, Kise, Berg, Stein, Skredshol, Tjerne, Grefsheim, Hol, Hovinsholm og Hovelsrud. På Steinsholmen i Mjøsa er det rester av Mjøskastellet, bygd av Håkon Håkonsson i 1230-årene. Ved Stein gård er det veideristninger fra yngre steinalder og to bygdeborganlegg fra folkevandringstiden. Rester av bygdeborger er det også ved Steinseng i Veldre, på Trostberget på Nes, på Furuberget i Furnes og på Hølberget i Åsmarka. Det er gravhauger fra bronsealderen både på Helgøya og i Furnes, ellers mange gravfelter og gravhauger fra jernalder og vikingtid.

På gården Baldishol i Nes lå tidligere Baldisholkirken. Her ble Baldisholteppet funnet, den eldste bevarte vevnaden i Norge, fra rundt år 1200. På Smestadsletta nord for Moelv er det et kultsted fra eldre steinalder med en stor steinkrets. Ringsaker kirke er en steinbasilika, første gang nevnt i 1170. Nes kirke er fra slutten av 1200-tallet. Veldre kirke fra 1726 brant ned til grunnen i 1996. Dikteren og visesangeren Alf Prøysen er født i Ringsaker. På Rudshøgda ligger Prøysenhuset (åpnet i 1997), et museum som skildrer dikterens liv og forfatterskap. Forfatteren Sigrid Undsets gravsted er ved Mesnali kirke.

Kommunevåpenet (godkjent i 1985) har en stående sølv elg mot en rød bakgrunn, noe som gjenspeiler elgjakt i gammel så vel som ny tid.

• Innlandet
• Norges geografi

• Ringsaker kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Ringsaker
• Geologiske kart – NGU

• Bakken, Solveig Gerd: Veldresida i Brumunddal : fra fortid til nåtid i tekst og bilder, [2001?], isbn 82-990361-2-7
• Bleken-Nilssen, Toralv og Reidar Bækkelund: Furnes bygdebok, 1941–1987, 4 bind. Les bøkene på nb.no
• Bakken, Jon Angell og Gunhild Kolstad: Nes bygdebok, 1943–2004, 6 bind. Les bøkene
• Rømo, Jarle, red.: Brøttumsbøkene : lokalhistorie, slekts- og eiendomshistorie for Brøttum prestegjeld, 2001-, 9 bind
• Skjeseth, Steinar m.fl.: Ringsakboka, 1991-2006, 6 bind. Les bøkene