Romanias forhistorie er landets historie frem til omkring 600-500 før vår tidsregning.
- For å lese om Romania i historisk tid, se Romanias historie.
Romanias forhistorie
Liten parstatue av terrakotta, sju centimeter høy, fra Gumelnita. Den ble laget i overgangsfasen mellom den mesolitiske og den neolitiske tiden, i det femte til fjerde årtusen fvt. Statuetten befinner seg i det arkeologiske museum (Muzeul de arheologie) i Oltenita.
Steinalder
De eldste førhistoriske funn fra Romania er av abbevillien-karakter. Et av de rikeste funnstedene fra paleolittisk tid er Ripiceni i Suceava-regionen. Her er det på et 2100 kvadratmeter stort område avdekket opptil 12–13 meter tykke kulturlag. De eldste funnene representerer Clactonien-kulturen. Lenger oppe i boplasslagene er det fra mousterienperioden funnet flere ildsteder og beinrester som vitner om jakt på elefantarten Mammuthus primigenius. I grotten Chaba-Ponor er det funnet rester av neandertalmennesket. Det er påvist flere bosetningsfaser med hus, graver, flintredskap, prydgjenstander fremstilt av mammuttenner og statuetter av dyr samt såkalte «Venusstatuetter» av leire. C-14-dateringer tyder på at boplassen Dolní Věstonice går tilbake til cirka 24 000 fvt.
De paleolittiske kulturene ble etterfulgt av mesolittiske jeger- og fiskergrupper. Tidlig neolittisk tid på Balkan er preget av beslektede kulturgrupper. Funnstedet Starčevo i Serbia er karakteristisk for perioden 6.–4. årtusen fvt. Det arkeologiske materialet fra mellom-neolittisk tid (cirka 4000–2700 fvt.) er mer differensiert. Båndkeramisk kultur er representert i den nordøstlige delen av landet. Fra Øst-Romania og Bulgaria kjenner man Boian-kulturen med dens karakteristisk dekorerte keramikk. Bosetningslagene har her skapt små byhauger (tells). Fra området rundt Donaus munning kjennes Hamangia-kulturen. Herfra er små skulpturer i terrakotta og marmor.
Funnstedet Sălcuta nær grensen til Bulgaria og Serbia ligger på en høyde. Byen var trolig befestet med vollgrav og en jordvoll. Husene var ovale eller rektangulære. Flere av boplassene fra de mellom-neolittiske kulturgruppene var bosatt også i sen-neolittisk tid. Gumelniţa er en ren sen-neolittisk/kobberalder-kultur med permanente landsbyer.
Bronsealder og jernalder
Overgangen til bronsealderen fant sted til forskjellig tid (2200–1800 fvt.) i de ulike regionene i landet. Omtrent samtidig som bronsen kom i vanlig bruk, ble hesten introdusert som husdyr. Monteoru, som lå på en høyde nær Bucureşti, representerer en typisk bronsealderlandsby fra den østlige delen av landet. Den var bosatt i tidsrommet 1600–1300 fvt. Her er det funnet importgjenstander som viser kontakt med områder lenger sør og øst. Fra bronsealderen kjennes tallrike depotfunn av bronsegjenstander.
Overgangen til jernalderen skjedde omkring 800 fvt. I tidlig jernalder fant det sted en differensiering av området.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.