Faktaboks

Administrasjonssenter
Sandnes
Fylke
Rogaland
Innbyggertall
81 305 (2022)
Landareal
944 km²
Høyeste fjell
Lysekammen (1304 moh.)
Innbyggernavn
sandnesbu, sandnesgauk, forsandbu
Målform
nøytral
Kommunenummer
1108 (fra 01.01.2020, tidligere 1102)

Kommunevåpenet til Sandnes har har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn.

Kart: Sandnes kommune i Rogaland
Sandnes kommune i Rogaland fylke.
Kart: Sandnes kommune i Rogaland
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Sandnes

Fra Langgata i Sandnes sentrum

Av /NTB Scanpix ※.
Sandnes

Sandnes. Tallene på kartet viser til: 1) Sandnes kirke. 2) Jernbanestasjon. 3) Øglænds bedriftsmuseum. 4) Torg, busstasjon. 5) «Sykkelfabrikken» kunstnersenter. 6) Sykehus. 7) Havremølle. 8) Skeianetunet. 9) Sandveparken. 10) Sandnesmuseet. 11) Idrettshall. 12) Badeanlegg.

Av /KF-arkiv ※.

Sandnes er en kommune i Rogaland fylke som omfatter områdene rundt botnen og østsiden av Gandsfjorden, likeledes området østover til Høgsfjorden. Fra 2020 omfatter kommunen også Lysefjorden med mesteparten av fjelltraktene på begge sider østover til fylkesgrensen mot Agder. Dermed omfatter Sandnes både deler av Jæren i vest og de sørligste delene av Ryfylke i øst. Bysenteret er ved botnen av Gandsfjorden, 14 kilometer sør for Stavanger sentrum.

Sandnes ble opprettet som bykommune (ladested) i 1860 ved utskilling fra Høyland; den fikk en mindre utvidelse i Høyland i 1957. Sandnes ble i 1965 slått sammen med Høyland, Hetlands del på østsiden av Gandsfjorden og størsteparten av Høle. Ved kommunereformen i 2020 ble Sandnes og Forsand kommuner slått sammen til den nye Sandnes kommune. Samtidig ble nordbredden av Lysefjorden mellom Oanes ved fjordmunningen og Hengjanenibbå, herunder Preikestolen, overført til Strand kommune. På den måten ligger både Preikestolen og Preikestolen fjellstue fra 2020 i samme kommune, Strand.

Etter dette grenser Sandnes til Stavanger i nordvest, Sola i vest, Klepp og Time i sørvest, Gjesdal i sør og sørøst, Sirdal og Bykle i Agder i henholdsvis øst og nordøst, Hjelmeland i nord og Strand i nordvest.

Klima

Kaldeste måned er februar med normal på 2,1 °C, og varmeste måned er august med normal på 15,7 °C. Mest nedbør er det i oktober med normal på 148,3 millimeter, og minst er det i mai med normal på 62,1 millimeter. Målingene er gjort ved Sola målestasjon.

Natur

Kyllesvatnet
Kyllesvatnet er et flott sted for padling
Kyllesvatnet

Topografisk danner Gandsfjorden og dalen i fortsettelsen av denne mot sør et markert skille mellom det lave, fruktbare slettelandet i vest og det kuperte heilandskapet som hever seg østover helt til grensen mot Agder. Slettelandet er en del av Jæren; her er det avsatt mektige løsavsetninger som danner et lavtliggende, bølgende jordbrukslandskap. Under løsavsetningene består berggrunnen hovedsakelig av glimmergneis og glimmerskifer som tilhører Den kaledonske fjellkjeden. I et område vest for dalsenkningen ved Ganddal er det et område med granitt.

Berggrunnen øst for Gandsfjorden består av gneis og granitt som tilhører det store sørnorske grunnfjellsområdet. Dette danner et kupert landskap med fjorder og daler som særlig øst for Høgsfjorden følger strøkretningen i berggrunnen i retningen vestsørvest–østnordøst med Lysefjorden og Lysedalen innenfor, likeledes Daladalen på nordsiden av fjorden og Espedalen østover fra Høgsfjordens søndre del. Også sprekkedaler noenlunde vinkelrett på strøkretningen preger flere steder dagens topografi, for eksempel i Høgsfjordens løp og Stølsdalen med Stølsåna innerst i Lysefjorden.

Fra dalene og fjordene reiser fjellene seg bratt opp og danner store, sammenhengende vidder som hever seg mot øst og nord; høyest når Lysekammen i Lyseheiane nord for Lysedalen med 1304 meter over havet. Sør for Lysefjorden når fjellene opp til 1141 meter over havet. (Varmekroheia innenfor Kjeragplatået). Mot Lysefjorden er landskapet særlig dramatisk med Kjerag som har et tilnærmet loddrett fall mot fjorden på tett opp mot 1000 meter.

Ved Forsand kirkested ved munningen av Lysefjorden er det avsatt en mektig morene ved en stans i isavsmeltingen etter siste istid. Denne og andre, mindre lignende avsetninger har stor økonomisk betydning. I de lavere strøk av kommunen opptrer mange steder tett furu- og bjørkeskog som hovedsakelig vokser på bunnmorene.

Det meste av den nordvestre delen av Sandnes, mellom Gandsfjorden og Høgsfjorden, har elver med avløp mot nord og øst. Den viktigste elva her er Imsåna, som munner i Høgsfjorden. I heiene sør for grensen mot Gjesdal renner Figgjo-vassdraget vestover. Nedenfor tettstedet Figgjo, som ligger på grensen til Gjesdal, danner Figgjoelva på en lang strekning grensen mellom Sandnes og nabokommunene Time og Klepp. Området sør for Gandsfjorden har avløp til botnen av fjorden i Sandnes sentrum (Storåna).

Bosetning

Sandnes vokste frem som strandsted og havn for Jæren. Teglverksindustrien, som ble etablert i 1784, var en viktig faktor for stedets vekst på 1800-tallet. Sandnes ble ladested i 1860 og samtidig egen bykommune. Etter 1945 har Sandnes (etter nåværende grenser) hatt jevn, sterk vekst; i tiårsperioden 2010–2020 var den årlige veksten 1,9 prosent i gjennomsnitt, mot 1,2 prosent for Rogaland som helhet.

Kart over Sandnes kommune
.
Lisens: CC BY NC 4.0

Tettsteder

Det er en sammenhengende bymessig bebyggelse fra Sandnes sentrum nordover helt til Randaberg nordvest for Stavanger, likeledes sørover til Ganddal og Bogafjell. Denne bebyggelsen utgjør tettstedet Stavanger/Sandnes.

Ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon er det ni tettsteder i Sandnes. Tettstedene er til sammen 29,3 km², og omfatter 3 prosent av arealet i kommunen.

Tettsted Innbyggere Andel* Areal
Stavanger/Sandnes ¹ 65 966 81 % 23,4 km²
Hommersåk 6 729 8 % 2,2 km²
Ålgård/Figgjo ² 2 218 3 % 0,9 km²
Vatne 936 1 % 0,5 km²
Sviland 742 1 % 0,3 km²
Forsand 529 1 % 0,8 km²
Høle 426 1 % 0,4 km²
Malmheim 356 0 % 0,2 km²
Kvernaland ³ 40 0 % 0,4 km²
Sum 77 942 96 % 29,3 km²

* Andelen av innbyggerne i Sandnes kommune som bor i tettstedet.

¹ Tettstedet Stavanger/Sandnes omfatter deler av 4 kommuner (Stavanger, Sandnes, Sola, Randaberg). Den delen av tettstedet Stavanger/Sandnes som ligger i Sandnes kommune omfatter 28 prosent av innbyggerne og 29 prosent av arealet i tettstedet.

² Tettstedet Ålgård/Figgjo omfatter deler av kommunene Gjesdal og Sandnes. Den delen av tettstedet Ålgård/Figgjo som ligger i Sandnes kommune omfatter 19 prosent av innbyggerne og 18 prosent av arealet i tettstedet.

³ Tettstedet Kvernaland omfatter deler av tre kommuner (Klepp, Time, Sandnes). Den delen av tettstedet Kvernaland som ligger i Sandnes kommune omfatter 1 prosent av innbyggerne og 10 prosent av arealet i tettstedet.

Av befolkningen i Sandnes kommune (etter dagens grenser) bor i alt 94 prosent i tettsteder mot 88 prosent i fylket som helhet (2019).

Det er en markert forskjell i bosetningen i de vestre og østre delene av Sandnes kommune. Store deler av kommunens vestre deler med bysenteret, det vil si områdene vest for Høgsfjorden, ikke minst vest og sør for Gandsfjorden, har til dels svært tett bosetning, og her ligger åtte av den sammenslåtte kommunens i alt ni tettsteder. Samlet bor her 98,7 prosent av kommunens befolkning. Østre del av kommunen har svært tynn bosetning. Her finner en bare ett tettsted, Forsand, kommunesenteret i tidligere Forsand kommune. Denne delen av kommunen har i alt bare 1,3 prosent av kommunens befolkning (2019).

Næringsliv

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting, som har 29 prosent av arbeidsplassene i Sandnes, er varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet viktigste næring i kommunen med 21 prosent (2019). Deretter følger industri med 15 prosent, 26 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Forretningsmessig og privat tjenesteyting sysselsetter i alt 15 prosent av dem med arbeidsplass i Sandnes. Selv om det drives adskillig landbruk i kommunen, har primærnæringene bare snaut én prosent av kommunens arbeidsplasser (2019).

Den store andelen sysselsatte i varehandel skyldes både den tradisjonelle rollen Sandnes har hatt som handels- og servicesenter for befolkningen på Jæren, og ikke minst de store kjøpesentrene som er utviklet i Forus-området, tett opp til grensen mot Stavanger og Sola.

Industrien har tradisjonelt stått sterkt i Sandnes, men mye av den tradisjonelle industrien har hatt tilbakegang de siste tiårene, og i dag domineres industrien av bergverk/oljeutvinning som har 67 prosent av industriens sysselsetting (2019). Verkstedindustrien har til sammenligning bare 14 prosent av industrisysselsettingen, vesentlig metallvare- og maskinindustri. Ellers er de viktigste bransjene gummi-, plast- og mineralsk industri og næringsmiddelindustri med henholdsvis sju og seks prosent av de industriansatte i kommunen. Endelig har bransjene tekstil- og beklednings- og trelast-/trevareindustri, begge to prosent av de industriansatte i 2019.

Innen flere bransjer er Sandnes-bedrifter blant de ledende i landet. Figgjo AS (glass, steintøy, porselen) og Sandnes Garn AS (inntil 2006 Sandnes Uldvarefabrik AS) er blant de største i sine bransjer. Innen verkstedindustrien merkes maskin- og metallvareindustri med virksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinningen i Nordsjøen.

I kommunen ligger flere kontorer for oljevirksomheten i Nordsjøen. Også mye av denne virksomheten, samt annen næringsvirksomhet, er utbygd i Forus-området siden slutten av 1960-årene. Denne virksomheten bidrar til den høye andelen sysselsatte både i forretningsmessig og privat tjenesteyting i kommunen, likeledes til den relativt høye andelen innen industri og bergverk.

Store jordbruksområder ligger innenfor bygrensen. Det drives et allsidig og intensivt husdyrbruk (storfe, sau, svin og høns); hele 93 prosent av jordbruksarealet er eng til slått og beite. Det dyrkes likeledes en del grønnsaker og poteter, frukt og bær.

Av de bosatte yrkestakerne i Sandnes har 54 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav 28 prosent i Stavanger, 11 prosent i Sola og i alt 9 prosent i de øvrige kommunene på Jæren (2019-tall etter grensene i 2020). Sandnes har også stor innpendling, og i 2019 hadde halvparten av de sysselsatte på arbeidsplassene i Sandnes bosted utenfor kommunen.

Kraftproduksjon

Etter at Forsand kommune ble en del av Sandnes har den nye kommunen blitt en betydelig kraftprodusent. Den har store fjellområder med rikelig nedbør, mange innsjøer og store fall mot fjorden.

Sandnes er kommunen med nest størst vannkraftproduksjon i Rogaland, og er en viktig kraftkommune på landsbasis. De 14 vannkraftverkene i kommunen produserer til sammen 2357 gigawattimer i året (gjennomsnitt 1993-2020). Det største kraftverket er Lysebotn II (i drift fra 1953), som står for omtrent to tredjedeler av vannkraftproduksjonen. Andre store kraftverk er Tjodan (1984) og Flørli (1999). Lyse Kraft er hovedeier av rundt nitti prosent av vannkraftproduksjonen i kommunen. Nest største eier er Sira Kvina Kraftselskap med rundt ni prosent.

Samferdsel

Skjæveland gamle bro
Skjæveland gamle bro på fylkesvei 44
Skjæveland gamle bro
Lisens: CC BY SA 3.0

Sørlandsbanen går gjennom Sandnes; på strekningen Sandnes–Stavanger har det vært dobbeltspor siden 2009. Det er en betydelig lokaltrafikk både nordover til Stavanger og sørover til Egersund (Jærbanen). Sandnes har 4–7 daglige forbindelser med tog til Oslo og 4–8 til Kristiansand.

E39 er hovedforbindelsen mellom Sandnes og Stavanger; den fører mot sør over Høg-Jæren og Dalane til Kristiansand. Mot Stavanger fører også fylkesvei 44 langs Gandsfjorden til Hundvågtunnelen i Ryfastsambandet og riksvei 13 (Ryfylkeveien). Fylkesvei 44 er også hovedvei sørover langs kysten av Jæren. Fra bysenteret fører fylkesvei 334 nordvestover og inn på fylkesvei 510 til Stavanger lufthavn, Sola. Fra E39 i Stavanger fører riksvei 509 forbi Stavanger lufthavn, Sola via Tananger til Stavanger.

Fra bysenteret fører fylkesvei 4496 østover til møte med fylkesvei 508 til Lauvvik fergekai ved Høgsfjorden hvor det går ferge til Oanes i Strand kommune og vei videre til gamle Forsand kommune. Fylkesvei 516 går nordover fra Vatne til Hommersåk. Fylkesvei 508 går sørover fra Lauvvik til fylkesvei 45 i Oltedal i Gjesdal.

Sandnes har gode havneforhold med dypvannskai. Det ble i 2008 åpnet en godsterminal for Nord-Jæren, Sandnes Godsterminal Ganddal, nær Ganddal stasjon på Jærbanen. Ganddal var knutepunkt for Ålgårdbanen, en tolv kilometer lang sidelinje til Sørlandsbanen fra Ganddal til Ålgård som var i drift i perioden 1924–1955.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Bognafjell kirke
Bognafjell kirke
Bognafjell kirke

Sandnes hører til Sør-Vest politidistrikt, Sør-Rogaland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Sandnes har flere videregående skoler. Asylmottak på Dale øst for Gandsfjorden. Kommunen er med i regionrådet Jærrådet sammen med Gjesdal, , Klepp og Time.

Sandnes kommune svarer til de ni soknene Bogafjell, Bymenigheten-Sandnes, Gand, Hana, Høle, Høyland, Lura, Riska og Sandnes i Sandnes prosti (Stavanger bispedømme) i Den norske kirke.

For statistiske formål er Sandnes kommune (per 2020) inndelt i 10 delområder med til sammen 110 grunnkretser.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Sandnes til Jæderen og Dalene fogderi i Stavanger amt.

Historikk og kultur

Høyland kirke
Høyland kirke
Høyland kirke

I Sandnes ligger flere museer: Jonas Øglænds bedriftsmuseum, som viser arbeidsmiljøet rundt Norges største sykkelfabrikk Jonas Øglænd, bygdemuseet Sandnesmuseet (gårdstun) og Potteri- og teglverksmuseum. Bygdemuseum for Høyland ligger sørøst for bysenteret. Rogaland Arboret, med en av landets største samlinger av trær og busker, ligger ved Bråsteinvatnet mellom Sandnes og Figgjo.

Høyland kirke er en langkirke i tre (empirestil) bygd i 1841, tegnet av slottsarkitekten Hans Ditlev F. Linstow. Kirken ble restaurert i 1968–1969.

I 1999 åpnet Sandnes kulturhus, og i 2001 ble Sandnes kåret til årets kulturkommune i Rogaland for sin aktive satsning på kulturlivet i byen. I 2008 hadde kommunen sammen med Stavanger kommune og Rogaland fylkeskommune status som europeisk kulturhovedstad. I Sandnes finnes det flere museer, blant annet Vitenfabrikken midt i Sandnes sentrum, som gjennom interaktive formidlingsmetoder utfordrer barn og unge til å utforske realfag, matematikk og teknologi. Nordsjørittet, som går fra Egersund til Sandnes, blir arrangert hvert år og er det nest største sykkelrittet i Norge. Blinkfestivalen blir arrangert i Sandnes hver sommer og er den største sommerskifestivalen i verden. Hit kommer verdenseliten i langrenn og skiskyting for å konkurrere på rulleski.

Sandnesposten er lokalavis for Sandnes og kommer ut to dager i uken. Avisen blir redigert på bokmål, men har også artikler på nynorsk. Regionavisen er Stavanger Aftenblad.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (godkjent i 1972) har en sølv leirgauk mot en grønn bakgrunn. Det symboliserer leirvareindustri, en tradisjonsrik virksomhet i Sandnes, og leketøy.

Navnet kommer av norrønt sandr, ‘sandstrekning’, og -nes, men det er noe uvisst hvilket nes nær botnen av Gandsfjorden det siktes til.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Aurenes, Ola (1935): Det eldste Sandnes: bidrag til byens forhistorie
  • Aurenes, Ola (1954): Høyland gards- og ættesoge gjennom 400 år: 1500–1900, (Personregister, av Jørg Eirik Waula, 1996)
  • Jonasen, Jonas Schanche (1964–1972): Sandnes gjennom 100 år: trekk av byens historie, tre bind
  • Lavold, Oddvar med flere, red. (1979): Sandnes: fra trettiåra til i dag
  • Smith, Eivind (1993): Riska: gardar og tettstad, (Personregister, av Jørg Eirik Waula, 1996)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg