Sergej Vasiljevitsj Rakhmaninov
også Rachmaninov, Rachmaninoff
Sergej Rachmaninov
Sergej Rakhmaninov var en russisk pianist, komponist og dirigent. Rakhmaninovs musikk tilhører den romantiske perioden og regnes som den siste i denne epoken.
Noen av hans verk – hans fire klaverkonserter, tre symfonier og noen av hans klaverstykker, blant annet det kjente ciss-moll-preludiet – er blant de mest populære i det romantiske repertoaret. Hans musikk er melodirik, har en slavisk intensitet og en suggererende og pregnant rytmikk.
I ungdomsverkene merker man tydelig påvirkning fra Pjotr Tsjajkovskij og Nikolaj Rimskij-Korsakov. Han lot seg imidlertid ikke påvirke av 1900-tallets moderne retninger. I stedet utviklet han 1800-talls-romantikernes prinsipper og de klassisk russisk-estetiske prinsippene til en original og egen stil. Til dette kommer en melankolsk grunnstemning sammen med et hett temperament med kraftfulle utladninger og en suggererende balanse mellom voldsomme og rolige deler. Som en følge av dette finner man i hans beste verk en forfinet balanse mellom instrumentene innbyrdes i orkestersatsen – instrumentasjonen i hans orkesterverk er forbilledlig – samt mellom orkester og soloinstrument og mellom sangstemme og akkompagnement.
I sine symfoniske verk har Rakhmaninov skapt en syntese mellom Tsjajkovskijs lyriske grunnstemning og den ny-russiske skolens episke uttrykk som anvendte folkemusikalske elementer, men uten at Rakhmaninov siterer disse. I sin programmusikk så vel som i sine symfonier var Rakhmaninovs mål å frembringe psykologiske tilstander og opplevelser. I så henseende er hans solosanger komposisjoner med et bredt følelsesuttrykk.
Rakhmaninovs verk etter 1920 viser ingen fornyet utvikling, noe som kan skyldes den isoleringen han høyst sannsynlig har følt etter at han forlot Russland og flyttet til USA. Det han komponerte i USA, viser imidlertid tydelige spor av russisk karakter.
Det er først og fremst i klavermusikken at kvalitetene i Rakhmaninovs musikk blir mest merkbar – et poetisk billedspråk full av ideer og en virtuos klaversats, musikk som fremdeles finnes på konsertrepertoaret.
Som pianist fremstod Rakhmaninov som en virtuos mester med en sterkt personlig klaverstil basert på en usedvanlig rapid, men samtidig musikalsk teknikk som balanserte mellom romantisk kraft og bevisst klarhet i uttrykket. Hans teknikk var preget av presisjon, rytmisk driv og evnen til å opprettholde klarhet i komplekse stemmevev. Han hadde en naturlig romantisk stilfølelse i fremførelsen av egne verk, men viste samtidig en genuin stilfølelse også når han fremførte verk av andre komponister. Hans repertoar omfattet verk av Johann Sebastian Bach, Ludwig van Beethoven, Aleksandr Borodin, Claude Debussy, Edvard Grieg, Franz Liszt, Felix Mendelssohn-Bartholdy, Wolfgang Amadeus Mozart, Franz Schubert, Robert Schumann og Tsjaikovskij. Han sidestilles med pianister som Leopold Godowsky, Ignaz Friedman, Ferruccio Busoni og Josef Hofmann.
I tillegg til sitt virke som pianist var Rachmaninov også dirigent. I 1904 ble han ansatt som dirigent ved Bolsjoj-teatret i Moskva. Hans omdømme som dirigent skiftet, noe som kan henge sammen med at han la an på streng disiplin overfor orkester og solister. Han krevde et høyt kunstnerisk og musikalsk nivå, han omorganiserte orkestrets plassering i orkestergraven og valgte noe helt nytt, nemlig å stå mens han dirigerte operaoppførelser. I tillegg arbeidet han selv med hver enkelt solist fra klaveret, noe som den gang også var nytt.
I 1906, etter 50 forestillinger i vår-sesongen og 39 i høst-sesongen, sa han opp sin stilling ved Bolsjoj-teatret. Årene 1911 til 1913 var Rakhmaninov dirigent for det filharmoniske selskapet i Moskva. Han gjorde en betydelig innsats og hevet selskapets kunstneriske nivå og dermed publikumstilstrømningen. Etter å ha flyttet til USA fikk han tilbud om å bli dirigent for symfoniorkestrene i både Cincinnati og Boston, men avslo.
Allerede fire år gammel fikk Rakhmaninov klaverundervisning av moren. I 1882–1885 studerte han med Vladimir Demjanskij (1846–1915) professor i klaver ved konservatoriet i St. Petersburg, men etter råd fra onkelen, pianisten Aleksandr Ziloti (1863–1945), flyttet Rakhmaninov til Moskva og studerte med Nikolaj Zverev (1832–1893) ved konservatoriet der, senere med Ziloti i tillegg til komposisjon med Anton Arenskij (1861–1906) og Sergej Tanejev (1856–1915).
Allerede før århundreskiftet oppnådde Rakhmaninov stor popularitet med flere av sine verk, blant annet det kjente preludiet i ciss-moll op. 3 nr. 2 fra 1892, Trio élégiaque og noen av sangene samt operaen Aleko også fra 1892.
Peter Tsjajkovskij ble en god venn, og Tsjajkovskijs død i 1893 satte dype spor i Rakhmaninov. Da hans symfoni nr. 1 fikk en meget dårlig mottagelse, blant annet av den toneangivende komponisten César Cui, i mars 1897, gikk Rakhmaninov inn i en depresjon som varte i noe over tre år. Han tjente til livets opphold bare ved å gi klaverundervisning. En privat industrimann som hadde grunnlagt Moskvas private russiske opera-kompani, tilbød Rakhmaninov stilling som kompaniets dirigent, noe han takket ja til. I februar 1899 forsøkte imidlertid Rakhmaninov å komponere igjen, men uten egentlig å lykkes. Han fikk profesjonell hjelp og etter en tid, i april 1901, så hans andre klaverkonsert dagens lys, en konsert som skapte furore og stor berømmelse for komponisten. For konserten ble han tildelt Glinka-prisen, en pris han skulle få ytterligere fire av.
I 1904 ble Rakhmaninov dirigent for Bolsjoj-teatret i to sesonger. På grunn av all politisk uro valgte imidlertid han og hans kone Natalia å flytte til Dresden. Bare avbrutt av sommerferier ble Rakhmaninov boende i Dresden til 1909. Under oppholdet i Dresden komponerte han sin andre symfoni. Den ble uroppført i 1908. I Dresden inngikk han også en avtale om å komme til USA i sesongen 1909–1910 for å dirigere Boston Symphony Orchestra. Samtidig gjorde han ferdig sin tredje klaverkonsert. Etter å ha kommet tilbake fra USA ble han president for Det keiserlige russiske musikkselskapet og ble utnevnt til fast dirigent for Det filharmoniske selskap i Moskva for perioden 1911–1913. Han forlot selskapet da han fikk vite at en musiker var blitt oppsagt bare fordi han var jøde.
I januar 1914 la Rakhmaninov ut på en konsertturné til England. Turneen ble en stor suksess. Aleksandr Skrjabins (1872–1915) død i april 1915 gikk sterkt inn på ham, og han la ut på en turné med verk kun av Skrjabin på programmet. Dette gjorde han for å hjelpe Skrjabins enke økonomisk. Ved årets slutt utkom hans 14 romanser op. 34 der den kjente Vocalise er blitt en av hans mest elskede mindre komposisjoner.
I 1917 brøt den russiske revolusjonen ut i St. Petersburg. Da Rakhmaninov besøkte sin sommervilla, Ivanovka, gjennom mange år og oppdaget hva kommunistene hadde gjort med stedet han hadde investert det meste av det han hadde tjent, forlot han villaen og sverget aldri mer å vende tilbake dit. De opprørte tidene i Moskva gjorde det vanskelig å leve der, og da han fikk et tilbud om å gjøre en turné til Skandinavia med 10 konserter, svarte han ja til dette og benyttet samtidig anledningen til å søke om utreisetillatelse for seg og sin familie. Under oppholdet i Danmark fikk han tilbud om en rekke konserter i USA, men da han kjente for lite til landet, avslo han. Imidlertid var han blitt klar over at USA var mulighetens land. Resultatet ble at Rakhmaninov med familie flyttet til USA i 1918.
Musikerkolleger, blant annet pianisten Josef Hofmann, skaffet ham kontakter, og allerede i sesongen 1918–1919 bega Rakhmaninov seg ut på sin første turné med 36 konserter. De nærmeste årene bestod av konserter over hele USA, men med innlagt tid for ferie og tid for å øve. I 1920 signerte han kontrakt med plateselskapet RCA Victor, og dette i tillegg til konsertvirksomheten gjorde ham nå finansiell trygg. Fra nå av levde han et godt liv i USA, men beholdt russiske tradisjoner, russiske venner og hadde russisk tjenestefolk. Selv om Rakhmaninov hadde lært seg en del engelsk, fikk han all utgående korrespondanse oversatt til russisk.
Konsertturneene tok på, og et av resultatene var at hans komposisjonsvirksomhet avtok ganske dramatisk. Etter ankomsten til USA i 1918 fullførte han kun seks nye verk i tillegg til noen få revisjoner av eksisterende verk samt transkripsjoner av egne verk til planlagte konsert-turneer. Sommermånedene 1929 til 1931 tilbragte han i Frankrike. I 1930 kjøpte han et landområde i Sveits der han bygde seg en villa, og her komponerte han i 1934 Rapsodi over et tema av Paganini. I Sveits komponerte han også den tredje symfonien i 1936. I årene etter 1939 ga Rakhmaninov færre konserter enn tidligere – helsen begynte å svikte. Men fra desember 1939 til februar 1942 gjorde han en rekke grammofoninnspillinger, blant annet klaverkonsert nr. 1 og 3 samt symfoni nr. 3.
Til tross for at han på legens råd flyttet til varmere klima enn det i New York, sviktet helsen, og han døde 28. mars 1943.
Kommentarer (5)
skrev Kolbjørn Andersen
svarte Rune J. Andersen
skrev knut erik fønstelien
Dere oppgir første april som fødselsdato. Hos museet for musikk i hans fødeby Ivanovka, i hans pass og på hans gravsted står oppgitt andre april som fødselsdato. Det er riktignok noe disputt om omregninger for kalendere, men bør vi ikke oppgi den dato som familien selv brukte og bruker?
svarte Mari Paus
Hei! Takk for kommentaren. Det virker som fødselsdatoen er 1. april etter den vanlige omregningen til gregoriansk kalender, som vi bruker i SNL. Det er også dette som angis i andre oppslagsverk. Det ser ut til å finnes ulike forklaringer på hvorfor datoen 2. april også er i bruk, blant annet ulike omregningsmåter som du er inne på. Jeg legger til litt detaljer i faktaboksen, men lar også 1. april stå. Hilsen Mari i redaksjonen
svarte Rune J. Andersen
Fra musikkavdelingen i Nasjonalbiblioteket har jeg fått følgende svar på spørsmålet om fødselsdagen for Rakhmaninov:
Hei!
Har sjekka MGG og Grove og 3-4 oppslagsverk til og de sier alle 1. april/20. mars. Altså 1. april utfra vår kalender (den gregorianske) og 20. mars utfra den julianske. Jeg kontrollerte det opp mot en kalkulator/tabell.
Vennlig hilsen
Rune J. Andersen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.