ETH Zürich
Eidgenössische Technische Hochschule (ETH) Zürich regnes ofte blant verdens 20 beste universiteter. Blant tidligere studenter er nobelprisvinnere som Wilhelm Röntgen og Albert Einstein.
Av /Shutterstock.
Tysktime i Suhr (2019)
I en barnehageklasse ved skolen i Suhr i Aargau undervises tysk som andrespråk. Befolkningen i Suhr er i utgangspunktet tysktalende, men omtrent hver tredje innbygger er utlending (2020).

Utdanningssystemet i Sveits følger et 2-6-3-3/4 løp bestående av to år førskole, seks år barneskole, tre år ungdomsskole og tre til fire år videregående opplæring. I de franskspråklige delene av landet er oppbygningen 4-4-3-3/4. Utdanning er gratis og obligatorisk for barn fra de fyller fire år til de er 15 år og har fullført ungdomsskolen.

Skolesystemet er i det alt vesentlige føderalt: Det finnes 26 ulike utdanningssystemer, men kantonene er nødt til å jobbe sammen om utdanningsspørsmål. Undervisningsspråket er ett av landets fire offisielle språk, avhengig av region. Elevene lærer minst ett av de andre offisielle språkene og engelsk i tillegg. Et tredje offisielt språk må tilbys som valgfag ved interesse.

Private skoler på alle nivåer finnes over hele landet, men 95 prosent av barna benytter seg av offentlige skoler under den obligatoriske skolegangen.

Skoleåret begynner i august eller september, avhengig av kanton. Landet bruker 5,9 prosent av landets BNP på utdanning (2020).

Førskolen

Barnehage er frivillig for de yngste barna. Foreldrene betaler størstedelen av kostnadene. Uformelle barnepassordninger, for eksempel at besteforeldre eller en au pair passer på barn, er forholdsvis vanlige. En tredjedel av foreldrene blir hjemme med barna (2019).

Når barna blir fire år gamle begynner de i førskole, som er gratis og obligatorisk. Barna har maksimalt 25 timer per uke og undervisning først og fremst på formiddagene.

Grunnskolen

Barneskolen varer vanligvis fra barna er seks til de er 12 år. Barna skal ha undervisning i følgende fagområder:

Elevene kan delta frivillig i religionsundervisningen. Temaer som bærekraft og politikk kan undervises som egne fag eller integreres i andre skolefag; medier og IT integreres vanligvis i andre skolefag, men kan også undervises som et eget fag. I 14 kantoner er engelsk første fremmedspråk, i 12 kantoner er det ett av de andre offisielle språkene.

Deretter finnes to til fire ulike typer ungdomsskoler, avhengig av barnas evner og interesser.

I ungdomsskolen undervises det i separate naturfag (biologi, fysikk, kjemi) og samfunnsfag (for eksempel historie, geografi, samfunnsopplæring). Elevene har også heimkunnskap og karriereveiledning som nye fag. Som i barneskolen kan en rekke temaer integreres i andre fag eller undervises som egne fag.

PISA

Under PISA-undersøkelsen i 2018 fikk sveitsiske elever resultater langt over OECD-gjennomsnittet i matematikk mens resultatene i leseferdigheter og naturfag var litt mer gjennomsnittlige. Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn har veldig mye å si for deres leseferdigheter (104 poeng forskjell, OECD-gjennomsnitt 89 poeng).

Videregående opplæring

Elevene begynner i videregående skole når de er 15 år gamle; valget står mellom en allmenn linje som fører til baccalauréat/Matura (eller Maturität), en spesialisert skole som fører til høyere utdanning i et spesielt yrkesfelt (for eksempel helse) og yrkesfaglig utdanning. To tredjedeler av elevene velger yrkesfaglig utdanning etter den obligatoriske skolegangen.

Kantonene får bestemme om den videregående skole er gratis eller koster penger; typiske kostnader ligger mellom 500 og 800 CHF per år. Yrkesfaglig utdanning er i utgangspunktet gratis, og elevene får lærlingelønn.

Fagene ved de allmenne skolene varierer fra kanton til kanton. Klassiske språk og filosofi kan tilbys, IT er et obligatorisk fag. Også et innføringskurs i økonomi og jus er obligatorisk.

94,1 prosent av elevene fullfører videregående utdanning (2019).

Yrkesfaglig utdanning

Yrkesfaglig utdanning er som i det tyske systemet en kombinasjon av praksis i en bedrift og undervisning ved en yrkesfaglig skole. Elevene velger mellom flere enn 230 yrker.

Elevene kan få et vitnemål etter to år for å få seg en jobb som krever lite kompetanse; etter tre til fire år får de diplom. De kan også ta et påbyggingskurs for å få yrkesfaglig studiekompetanse i ett av fem felt. Denne gir tilgang til en yrkesorientert høyskole (Fachhochschule).

Det finnes dessuten høyere yrkesfaglige utdanning utenfor høyskolesystemet, som man vanligvis tar mens man jobber.

Høyere utdanning

Det er 10 universiteter på kantonnivå. De eldste er Basel (grunnlagt i 1460), Lausanne (1537) og Genève (1559). I tillegg er det to føderale teknologiske universiteter, ni yrkesorienterte høyskoler (Fachhochschulen; en av dem privat), 20 pedagogiske høyskoler (likestilt de yrkesorienterte høyskolene) og diverse andre høyskoler, for eksempel for kunst og musikk.

Sveitiske universiteter har stort sett lave studiegebyrer og koster omtrent mellom 1000 og 4000 CHF per år; både sveitsiske og utenlandske studenter må betale.

52 prosent av de sveitsiske 25- til 34-åringene har fullført høyere utdanning (2021).

Historikk

Fra 1874 har Sveits hatt obligatorisk skolegang for alle i alderen sju til 15 år.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Blanc, Emile og Egger, Eugène (1978): Educational Innovations In Switzerland: Traits and Trends. Paris: UNESCO. Les boka i Internet Archive
  • Hunziker, O., redaktør (1893): Das Schweizerische Schulwesen / herausgegeben aus Auftrag des schweizerischen Departement des Innern anlässlich der Weltausstellung in Chicago 1893. Les boka i Internet Archive

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg