Sveits' forhistorie

I bronsealderen, som startet ca. 1800 f.Kr., viser gjenstandstypene kontakt med områder i vest, nord og øst. Både gravfunn og boplassfunn er det mange av. I enkelte fuktige områder er bevart rester av hus med flettverksvegger som har vært leirklinte. Det er også bevart organiske rester som frø og korn til ulike mat- og nyttevekster. Dette gir et godt bilde av det daglige ervervslivet. Åker- og februk har dannet basis for de ulike kulturgruppene i landet.

Ved slutten av bronsealderen kan fire ulike grupper etterspores. En forverring av klimaet på 700-tallet f.Kr. kan ha ført til avfolking av enkelte av landsbyene langs innsjøene. Ved slutten av bronsealderen hadde det nordøstlige Sveits nær tilknytning til Sør-Tyskland, mens Vest-Sveits stod i forbindelse med Øst-Frankrike. Trolig var befolkningen på denne tiden keltere. I hvert fall er de rikt utstyrte gravene av keltisk type. De døde ble gravlagt i en vogn med gullsmykker og importgjenstander fra middelhavsområdet. Vogngravene vitner om en lagdeling av samfunnet.

Flere steder er det påvist befestede anlegg. Byene har ligget på høydedrag med voller rundt. Funnstedet La Tène har gitt navn til en hel epoke og kulturkrets. Fra 100-tallet og 1. årh. f.Kr. fremstilte kelterne, som var dyktige håndverkere og kunstnere, glassmykker i hjemlige verksteder. Fra denne tiden startet de også – under gresk innflytelse – å prege mynt. Fra Zürich stammer et stort myntfunn på hele 80 kg.

Ved Caesars erobring av Gallia 58–50 f.Kr. kom Sveits under romersk herredømme. Romerne gav landet navnet c, etter helvetiernes stamme.

• Sveits' historie