Faktaboks

Rabindranath Tagore
bengali: Ravīndranātha Ṭhākura eller Ravīndranāth Ṭhākur, রবীন্দ্রনাথ ঠাকুর; hindi: Ravīndranātha Ṭhākura, रवीन्द्रनाथ ठाकुर
Uttale
tagˈore
Født
7. mai 1861, Kolkata, India (den gang Britisk India)
Død
7. august 1941, Kolkata, India (den gang Britisk India)
Rabindranath Tagore

Rabindranath Tagore

Av /NTB Scanpix ※.
India (Samfunn og kultur) (Tagore m/elever)

En av Indias fremste kulturpersonligheter, filosofen og dikteren Rabindranath Tagore, omgitt av en gruppe elever i parken ved Visva-Bharati-universitetet, Shantiniketan (Fredens havn), West Bengal. Universitetet ble grunnlagt av ham i 1921 som et internasjonalt sentrum for studier av østens og vestens kulturer. Hovedvekt ble lagt på forskning og studier innen filosofi, kunst, musikk, dans, asiatiske språk og teknologi.

Rabindranath Tagore var en indisk forfatter, filosof og maler.

Biografi

Tagore var sønn av den religiøse reformatoren Devendranath Tagore (1817–1905) og tilhørte en slekt som har spilt en stor rolle i bengalsk kulturliv. Etter studier i England bestyrte han i noen år familiens gods i Øst-Bengal, noe som gjorde ham fortrolig med indisk landsbyliv. I 1901 grunnla han på sin eiendom Shantiniketan i West Bengal en skole hvor han ville oppdra ungdommen i frihet og indisk tradisjon. Den ble i 1921 til Vishva-Bharati-universitetet for humanistiske studier i Østens og Vestens kulturer.

Tagore foretok lange reiser i Østen og til vestlige land. Han skrev på sitt morsmål bengali, men oversatte selv til engelsk en stor del av sin produksjon. En panteistisk religiøsitet gjennomstrømmer hans tidlige verker, men de to verdenskrigene fikk ham til å konsentrere sitt forfatterskap om menneskets plass og ansvar. Fremveksten av fascismen i Europa og de stadig vanskeligere forhold i India preger hans siste diktning fra 1930-årene, som han selv ikke rakk å oversette. Selv deltok han ikke aktivt i den politiske frigjøringsbevegelsen, men gjorde likevel en stor innsats ved skolen i Shantiniketan.

Forfatterskap

Tagore er først og fremst lyriker. Det preger hele hans produksjon: dikt, sanger, dramaer. Novellene og romanene viser psykologisk sans og sosial interesse. Indisk mystikk får hos ham en forenklet, nesten allmenn form som er tilgjengelig også for europeere, selv om nok de allegorisk-lyriske dramaene aldri kom til å tilhøre repertoaret utenfor India.

Med rot i indisk tradisjon, så vel klassisk filosofi og diktning som bengalske folkesanger, var Tagore åpen for påvirkning fra Vesten og søkte å forene det beste i begge kulturer. Av hans rike og mangeartede produksjon kan nevnes diktsamlingene Gitanjali (1910, norsk oversettelse Songoffer i 1918 og Sunget med foldede hender i 1976), The Gardener (1913, oversatt til bokmål, Gartneren, i 1915, 1965, og til nynorsk, Hagemannen, i 1918), Fire-Flies (1918, norsk oversettelse Ildfluer i 1926). Hans seneste dikt er oversatt til engelsk av Aurobindo Ghose: A Flight of Swans (1955), The Herald of Spring (1957), Wings of Death (1960). Lipika (1921, engelsk oversettelse i 1977) er en samling poetiske skisser.

Blant dramaene er The Postoffice (1912), The King of the Dark Chamber (1910) og Red Oleanders (1924) de betydeligste. Hans novellekunst er representert i samlinger som Hungry Stones (1916), Mashi (1918, et utvalg på norsk heter Heimkoma, 1918). Best blant romanene er Gora (1910) og The Home and the World (1916). Tagore skrev også filosofiske essayer, barnebøker, reiseskildringer og memoarer.

Tagore ble tildelt Nobelprisen i litteratur i 1913.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Kripalani, Krishna (2005): Tagore — A Life, National Book Trust of India.

Faktaboks

Rabindranath Tagore

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg