Eldre teater

Pasjonsspill eller påskespill fra middelalderen er godt dokumentert i Sveits, slik som påskespillet i Muri eller pasjonsspillet i Lausanne, 1453. Særlig kjent er påskespillet på vinmarkedet i Luzern i senmiddelalderen. Det er blitt stående som prototypen på religiøst middelalderteater i det tyskspråklige området og representerte den rektangulære varianten med spillesteder plassert omkring på den store plassen.

Karakteristisk for Sveits er folkelige Tellspiele, dramatiseringer av legendene om Wilhelm Tell. 1600-tallet var i Sveits preget av pietismen, og det var sterk motstand mot teater. Likevel fikk flere sveitsiske byer faste teatre i løpet av 1600- og 1700-tallet. Først på 1800-tallet kom det ny fart i sveitsisk teaterutvikling.

Repertoar og spillestil fulgte stort sett underholdningsteatrene i Mellom-Europa. Enkelte begivenheter skilte seg ut: Ettersom Sveits var uten teatersensur, kunne Henrik Ibsens Gengangere bli oppført i Bern allerede i 1887.

I Bern ble teaterdriften offentlig støttet fra 1837, og senere i århundret forsøkte man å gjenopplive utendørsteater som folkefest. Mest kjent er kanskje Fête des Vignerons de Vevey ('Vinfesten i Vevey') med røtter tilbake til 1700-tallet. Sveitsisk nasjonalfølelse kom til uttrykk i disse festene med sine utendørsforestillinger, som for eksempel det nevnte Tell-spillet. Vevey-spillene arrangeres ca én gang per generasjon og koster enorme summer, men har et enormt publikum.

Moderne franskpråklig teater

Den russisk-armenske regissøren George Pitoëff gjorde flere sentrale og eksperimentelle oppsettinger av moderne dramatikk i Lausanne i årene 1915–1921, før han slo seg ned i Paris og ble en del av den legendariske Le Cartel-gruppen.

Teateret i det franskspråklige Sveits har i alle år vært sterkt preget av å være et underbruk av parisisk teater, med mange gjestespill og turnerende grupper. I 1970- og 1980-årene ble det etablert noen selvstendige kompanier. Et sentralt franskspråklig kompani er Théâtre de la Carouge-Atelier de Genève, som ble ledet av Francois Rochaix (født 1942) fra 1975 til 1981. Rochaix ble særlig kjent for sin oppsetting av Bertolt Brechts Mère Courage (Mor Courage) i 1975. Han er også kjent i Norge for sine oppsettinger av Ibsen og Knut Hamsun ved Den Nationale Scene og Nationaltheatret.

Et annet sentralt franskspråklig kompani er Théâtre du Vidy-Lausanne, som ble åpnet i en modernistisk utstillingsbygning fra 1964. Mange berømte sveitsiske og internasjonale regissører har arbeidet der, blant annet Benno Besson, Peter Brook, Luc Body, Jacques Lasalle og Robert Wilson. Den sterkt visuelt orienterte tyske teaterkunstneren Heiner Goebbels (født 1952) fikk i 2012 den internasjonale Ibsen-prisen for sine oppsettinger på Theatre du Vidy-Lausanne.

På 2000-tallet har blant annet den tyskspråklige sveitsiske regissøren Milo Rau (født 1977) også gjort flere oppsettinger på dette franskspråklige teatret, som Grief & Beauty i 2022, om regissørens eget liv. Théâtre Populaire Romand (TPR) fra 1983, som holder til i landlige omgivelser, har vært og er viktig for det franskspråklige folkelige teateret i Sveits.

Moderne tyskspråklig teater

Moderne tyskspråklig teater i Sveits har hatt større omfang enn det franskspråklige, ikke minst på grunn av den viktige rollen Schauspielhaus i Zürich spilte for tyske emigranter under nazitiden. Det var her Bertolt Brechts Mutter Courage fikk sin første oppføring.

Under Werner Düggelins sjefstid ved teateret i Basel fikk de sentrale sveitsiske dramatikerne Max Frisch og Friedrich Dürrenmatt sine første oppførelser før stykkene gikk sin seiersgang rundt i hele Vest-Europa, i en tid da tyskspråklig dramatikk for øvrig lå nede. Internasjonalt kjent er også den fransk-sveitsiske regissøren Benno Besson, som i mange år arbeidet ved Berliner Ensemble i Berlin, før han i 1990-årene kom tilbake til Sveits som sjef ved teateret i Genève.

Theater am Neumarkt i Zürich har vist seg å være et viktig nyskapende sted for dagens sveitsiske teater. En annen viktig institusjoner Das Theater für den Kanton Zürich (TZ), et eksempel på et folkelig tyskspråklig teater.

Mange av de tyskspråkige sveitsiske regissører har i stor grad gjort oppsettinger i andre tyskspråklige land, særlig Tyskland. Det gjelder ikke minst Luc Bondy og Christopher Marthaler.

Das Theater Basel har vært og er viktig for tyskspråklig sveitsisk teater. Sveits har også en rik scene for kabareter og kjellerteatre. Minoritetsspråkene italiensk og retoromansk har også teatervirksomhet, med frie teatergrupper i byen Tessin. Züricher Theater Spektakel er dessuten en viktig festival for internasjonalt teater i Zürich.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg