Trysil prestegjeld ble opprettet i 1780 ved at det ble utskilt fra Elverum prestegjeld. Kommunen ble opprettet i 1838 med prestegjeldets grenser.
En første grensejustering kom i nordvest i 1880 da Osen sogn ble delt i to, og Nordre Osen ble overført til Åmot kommune. Ny grensejustering kom i nord i 1911 da Engerdal kommune ble opprettet med arealer fra Trysil, Ytre Rendal, Øvre Rendal og Tolga kommuner. Det var også mindre grensejusteringer vest for Osensjøen i 1943 og 1964 da noen områder ble overført fra Elverum til Trysil.
Skogbruket er karakteristisk for bygda, og har vært viktig for økonomien. Fløtningsvegen på Trysilelva/Klarälven gjorde imidlertid skogeierne sårbare for prispress fra treindustrien ved Vänern. Det har derfor lenge vært et mål å utvikle lokal treindustri. Planene om jernbanelinje til Trysil hadde også sammenheng med ønsket om å kunne selge tømmer i flere retninger. Trysilbanen ble lansert i 1892, og planene ble definitivt lagt bort i 1960. Den nye, opprustede Trysilvegen (riksveg 25) mellom Elverum og Trysil ble en kompensasjon for jernbanelinja. I 1991 ble tømmerfløtinga på Trysilelva avsluttet, og tømmertransporten gikk over til bil og veg.
Nybergsund er kjent fra krigshandlingene i april 1940 med bombeangrep mot kongen og hans følge.
Trysil hovedkirke i Innbygda er ei korskirke i tre fra 1861, tegnet av Christian H. Grosch. De øvrige kirkene i kommunen er Ljørdalen (1872), Søre Osen (1882), Plassen (1907), Tørberget (1933), Østby (1940) og Nordre Trysil (2000).
Sagnfiguren Trysil-Knut skal ha vært en skiløper fra Trysil; kjent gjennom Bernt Lunds dikt fra 1861 og senere fra filmen Trysil-Knut fra 1942 med Alfred Maurstad.
Trysil er kjent for skisport. Verdens første sivile skirenn ble arrangert her i 1855, og Trysilgutten regnes som den eldste skiklubb. Bygdas mest fremtredende skiløpere er Hallgeir Brenden og Anita Moen, og skihopperen Johan Sætre. En statue av Brenden, utført av Skule Waksvik, står foran kommunehuset.
Trysil bygdetun i kommunesenteret Innbygda er landets eldste bygdemuseum. Det finnes historielag, grendemuseer og historiske merkepunkter flere steder i kommunen. Kvinnebunad fra Trysil ble komponert i 1939. Axel Chr. Smith («presten Smith») skrev i 1785 en Beskrivelse over Trysild Præstegjeld som gir et bredt og allsidig bilde av bygda, i tråd med datidens interesse for nasjonaløkonomisk kartlegging av landet.
Trysilsangen, med åpningslinja, «Kjenner du bygden der langt øst ved Kjølen», ble skrevet i 1916 av Per Strandvold (1869–1921).
Kommunen er også kjent for sine mange forfattere. Den første av dem var Sven Moren. To av hans barn ble forfattere, Halldis Moren Vesaas og Sigmund Moren. Sønnen Torleiv Moren ble maler. En nær ungdomsvenn av Moren Vesaas var den folkekjære dialekt-lyrikeren Einar Skjæraasen. Læreren Halvor Floden skrev fra 1911 til 1966 en rekke barnebøker med dannelsesmotiv fra østnorsk bygdemiljø, og ble den første barnebokforfatteren med dikterlønn. Haakon Garaasen skrev romaner og dokumentarstoff fra skogfinsk miljø, mens Magne Østby skrev dyreromaner i tradisjonen fra Mikkjel Fønhus. Dagfinn Grønoset var journalist og dokumentarforfatter, best kjent for skildringer av slitere i bygde-Norge. Tormod Haugen debuterte i 1973, og var blant sin generasjons fremste barnebokforfattere, mens Sigmund Løvåsen debuterte i 2003, og har fått en rekke priser. Bjørn Tore Bryns to bøker om Kristian Harabrenna hører til i revysjangeren, men har like fullt fanget noe av lynnet og mentaliteten i bygda.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.