Tyssedal
Tyssedal kraftstasjon.
Tyssedal
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Tyssedal kraftanlegg

Tyssedal kraftanlegg i Odda.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kraftmuseet, opprinnelig kjent som Tyssedal kraftanlegg, er et nedlagt kraftverk i Tyssedal i Ullensvang kommune, Vestland fylke. Kraftverket var i drift mellom 1908 og 1989. Den gamle stasjonen, Tysso I, ble fredet av Riksantikvaren som teknisk-industirelt kulturminne i 2000 og inngår nå i Kraftmuseet, tidligere Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum. NVE har oppført Tysso I på listen over kulturminner i norsk kraftproduksjon.

Faktaboks

Også kjent som

Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum, NVIM

Tysso I kraftverk

Kraftanlegget består av kraftstasjonsbygning og verkstedsbygning ved Sørfjorden. Rørgate, ventilhus, fordelingsbasseng og vokterbolig på Lilletopp. To tunneler fra Vetlevann til Lilletopp, inntaksdammen Vetlevann, samt den store Ringedalsdammen.

Teknisk

Tyssedal kraftanlegg

Maskinsalen i Tyssedal kraftanlegg.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Kraftanlegget er bygget opp rundt Tyssovassdraget. Nedslagsfeltet ligger på vestre del av Hardangervidda, hvor det ligger en rekke vann på rundt 1200 meters høyde over havet som alle har avløp til Ringedalsdalsvatnet (440 meter over havet) Like nedenfor ligger Vetlevann (415 meter over havet) Fra Vetlevatn renner elven Tysso ned til Tyssedal og Sørfjorden.

Da kraftverket stod ferdig i 1918 var det installert 15 aggregat, alle med peltonturbiner, som til sammen hadde en ytelse på 90 MW. Stasjonen produserte bare strøm med en frekvens på 25 Hz, som ikke er anvendbar i alminnelig forsyning, men som passer utmerket i smelteverksindustrien. Midlere årsproduksjon var omkring 730 GWh. Tyssedal kraftanlegg var Nord-Europas første høytrykksanlegg, med en fallhøyde på 400 meter.

Historikk

Tysso kraftanlegg ble bygget av Aktieselskabet Tyssefaldene. Initiativtaker var den norske ingeniøren og entreprenøren Sam Eyde, som ville bruke energien til industriutbygging. En sentral forutsetning for kraftverket var den dype, isfrie Sørfjorden som gjorde det mulig å etablere lønnsom storindustri med drift året rundt. Arealet for storindustri var ikke tilstrekkelig i Tyssedal, så de største kraftkundene – de engelske karbid- og cyanamidfabrikkene – ble lagt til Odda, som ikke ligger så langt unna unna.

Allerede før kraftutbygingen startet, i 1906, hadde The Sun Gas Co underskrevet kontrakt om kjøp av 20 000 elektriske hestekrefter (ca. 129 000 millioner kWh) 25 perioders strøm fra 1. mai 1908.

Byggingen av kraftanlegget startet i september 1906, og i mai 1908 begynte leveringen av elektrisitet til smelteverkene i Odda. Kraftverket var i drift til 1989.

Kulturminne

Tysso I er ett av 27 kraftverk som i 2006 ble vurdert av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som spesielt verdifulle kulturminner fra norsk kraftproduksjon. Flere forhold gjorde at Tysso kom med på denne listen. Tysso var et kraftanlegg fra begynnelsen av det tyvende århundre, som var pionertiden for norsk industri og kraftutbygging. Prosjektet var helhetlig planlagt, med kraftstasjon og etablering av et komplett industrisamfunn. Etter omfattende restaurering fremstår anlegget i dag nær autentisk med da det var nytt.

Videre var dette en teknisk sett utfordrende utbygging. Tysso var det første kraftanlegget i Nord-Europa som ble bygd med magasin og med så stor fallhøyde som 400 meter. Byggingen av rørgaten var en spesielt stor utfordring i det bratte terrenget.

Videre er det både arkitektoniske og interiørmessig forhold som gjør anlegget spesielt. Kraftstasjonen er monumental, og ble tegnet av arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan. Den gamle kontrolltavla er i marmor og messing, men stasjonen kan også vise utviklingen videre, via blikkpanel til digitale styringssystemer med dataskjermer.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (2)

skrev Svein Askheim

skiftet navn til Kraftmuseet.

svarte Ola Nordal

Takk for våken lesing og påpeking! Artikkelen er nå oppdatert av den fagansvarlige. Alt godt fra Ola i redaksjonen.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg