Faktaboks

Unni Lindell
Født
3. april 1957, Oslo
Virke
Forfatter
Familie

Foreldre: Ingeniør Leif Wilhelm Lindell (1928–93) og kontordame og lærer Kari Christiansen (1930–83).

Gift 25.2.1978 med selvstendig næringsdrivende Per Christian Garnæs (11.11.1956–), sønn av Per Garnæs (1921–2000) og Karen Giæver Helland (1928–2017).

Unni Lindell
Unni Lindell
Av /Bonnier.

Unni Lindell er en norsk forfatter. Hun ble først kjent som forfatter av barne- og ungdomsbøker, men fikk sitt store gjennombrudd med kriminalromanserien om politietterforskeren Cato Isaksen. Forfatterskapet omfatter også en rekke humoristiske og forunderlige bøker. Lindells bøker er oversatt til en rekke språk.

Barne- og ungdomslitteratur

Lindell har utgitt en rekke bøker for barn og ungdom, blant annet Den grønne dagen (1986), Fire dager til fullmåne (1990) og den populære serien om «Nifse Nella» (2008-, illustrert av Fredrik Skavlan). I 1992 vant hun en romankonkurranse med ungdomsboken Fuglefangeren, og i 1994 fikk hun Kritikerprisen for ungdomsromanen Sugemerket.

Lindell har også utgitt diktsamlingen Min fars kjole er rød som reven (1995) og romanen Måneorkesteret (1993) – et tidsbiblde fra 1950- og 1960-årene.

Uansett sjanger skriver hun i et billedrikt og fantasifullt språk.

Krim

Lindell debuterte som kriminalforfatter med en rekke noveller som kom i bokform i 1993 under tittelen En grusom kvinnes bekjennelser. Det store gjennombruddet kom med kriminalromanen Slangebæreren i 1996 med politietterforskeren Cato Isaksen ved drapsavsnittet i Oslo-politiet. For oppfølgeren Drømmefangeren 1999 ble hun tildelt Rivertonprisen. Videre fulgte Sørgekåpen (2000) og Nattsøster (2002), og disse fire første bøkene i serien er senere filmatisert for fjernsyn.

I 2004 ga Lindell ut den frittstående kriminalromanen Rødhette, men allerede året etter kom neste bok i serien om Cato Isaksen, Orkestergraven (2005).

Fra og med Honningfellen (2007) fikk Isaksen en ny kvinnelig kollega, Marian Dahle, som både er en støtte og et problem for Cato i de etterfølgende bøkene. Det gjelder i utpreget grad for den tiende bok med Cato Isaksen i sentrum (som samtidig er den femte med Marian Dahle som medaktør), Brudekisten (2014). Her utnyttes bygningene på Gaustad sykehus til å skape uhygge, og fortidens ugjerninger der fører til mord og komplisert etterforskning. I Jeg vet hvor du bor (2016) får Marian Dahle i oppdrag av Cato Isaksen å se en «kald» sak. Gjenopptakelsen setter voldsomme krefter i sving, og i Lindells første «Marian Dahle-krim» får etterforskeren mer enn nok å henge fingrene i. Det får hun også i neste bok i serien, Dronen (2018), som oppgis å være «en Marian Dahle og Cato Isaksen-bok», selv om Cato holder seg nokså mye i bakgrunnen. Men det er han som setter Marian i gang med å etterforske et mord i et telt i Maridalen, der også en drone som har fløyet over området blir sentral.

I Lindells kriminalroman fra 2020, Nabovarsel, møter vi en ny etterforsker som går under kallenavnet Snø, men heter Lydia Winther. Hun rykker ut til et ferietomt hus der en ung jente er alene for å lese til eksamen. Snø ser ikke noe mistenkelig, men har en følelse av at noe er galt, og tar en ny tur. Da er den unge jenta, Sonja Jansen, forsvunnet. Snø får mange og store utfordringer, og de knyttes sammen med hemmeligheter i hennes eget liv. Uhygge og frykt, galskap og forbrytelser av det groveste slaget holder leseren fanget til det hele løser seg både fort og fullstendig til slutt. Nabovarsel er et nytt høydepunkt i et omfattende forfatterskap, og ble da også nominert til Rivertonprisen for 2020.

I Fremmedlegeme (2022) etterforsker Snø en sak der mange menn er blitt sporløst borte. Men så blir en kvinne funnet drept midt i Oslo, og Snø blir bedt om å bistå etterforskerne Hay og Marian Dahle som leserne kjenner godt fra før. Det meste kommer til å handle om en gammel, bortgjemt gård, med overvåkningskameraer og stengte bommer. Noe mystisk foregår der, og det blir litt etter litt klart at det har å gjøre med menn som blir borte. Men hvorfor, og på hvilken måte? Lindell skaper spenning og uhygge og tyr til virkemidler som ikke bare er voldsomme, men nærmest groteske. Men etterforskningen er solid og både intrige og språklig fremstilling er godt håndtert.

Flere av Lindells bøker knytter an til aktuelle samfunnsproblem, og Cato Isaksen privatliv er en viktig del av fortellingene, selv om politiarbeidet alltid har forrang. Lindells krimbøker er oversatt til de fleste europeiske språk.

I 2015 ga hun ut sin andre samling med kriminalnoveller, Min mor har en saks i ryggen. I 2018 mottok hun Rivertonprisen for andre gang for kriminalromanen Dronen.

Kriminalromaner

  • Slangebæreren, 1996
  • Drømmefangeren, 1999
  • Sørgekåpen, 2000
  • Nattsøsteren, 2002
  • Rødhette, 2004
  • Orkestergraven, 2005
  • Honningfellen, 2007
  • Mørkemannen, 2008
  • Sukkerdøden, 2010
  • Djevelkysset, 2012
  • Brudekisten, 2014
  • Jeg vet hvor du bor, 2016
  • Dronen, 2018
  • Nabovarsel, 2020
  • Fremmedlegeme, 2022

Filmatiserte utgivelser

  • Slangebæreren, filmatisert 2005.
  • Drømmefangeren, filmatisert 2005.
  • Sørgekåpen, filmatisert2007.
  • Nattsøster, filmatisert 2007.
  • Orkestergraven, filmatisert 2009.
  • Honningfellen, filmatisert 2009.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg