William Cowper var en britisk dikter. Hans naturfølelse, enkle uttrykksmåte og dypt religiøse innstilling peker frem mot William Wordsworth.
Cowper led av melankoli, gjorde selvmordsforsøk i 1763 og var på asyl i to år. Senere slo han seg ned på landet hos presten Unwin, og fra 1767 hos dennes enke i Buckinghamshire. Her kom han under innflytelse av metodistpresten John Newton, som tilskyndet ham til å skrive salmer, og sammen utgav de Olney Hymns (1779).
I sin første diktsamling, Poems (1782), var han ennå svært bundet av tidens konvensjoner; men det store diktet The Task (1785), skrevet på blankvers, viser Cowpers dikteriske evne og befestet hans rykte. Det inneholder hans filosofiske og humanitære betraktninger og har vakre skildringer av landskapet og livet i Buckinghamshire.
Fra 1794 til sin død led han nesten uavbrutt av depresjon. Det viser seg mest gripende i diktet The Castaway (1799). At han også hadde humoristisk begavelse, fremgår av den festlige visen om John Gilpin (1782). Hans brev er bevart for ettertiden; og selv om 1700-tallet har en rik brevlitteratur, er det lite som kan måle seg med Cowpers sjarmerende epistler til sine venner.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.