Pianostemmen Solo for Piano fra Concert for Piano and Orchestra (1957–1958).
Komponisten John Cage brukte aleatorikk i sine komposisjoner. Med tilfeldighet mente Cage at komponisten må bruke en eller annen form for tilfeldighetsteknikk, det vil si en handling som gjør et tilfeldig valg, eksempelvis et terningkast.
Pianostemmen Solo for Piano fra Concert for Piano and Orchestra (1957–1958).
Edition Peters Group, New York Office.

Aleatorikk betegner innen musikk forløp der visse elementer ikke kan forutsies, men er basert på tilfeldigheter som ved terningkast. Slike tilfeldige prosesser kan brukes av komponisten ved utarbeidelsen av selve partituret. De kan også overlates til utøverne, som ved oppføringer har muligheter for valg og improvisasjon innen gitte rammer.

Faktaboks

Uttale
aleatorˈikk
Etymologi
av latin alea = terning

En enkel form for aleatorikk er å skape nye melodier ut fra en tilfeldig valgt tallserie, for eksempel et telefonnummer, og omsette tallene til tonehøyder.

På 1700-tallet ble musikalske terningspill populære. Et eksempel er Wolfgang Amadeus Mozarts (1756–1791) terningvalser, der man ved å kaste to terninger velger blant et stort antall utskrevne, nummererte takter og setter disse sammen til nye valser. Fra nyere tid er den amerikanske komponisten Charles Ives (1874–1954) kjent for å ha integrert tilfeldige elementer i sine verker.

Som benevnelse på en komposisjonsmetode skriver aleatorikk seg fra 1950-tallet, da det ble introdusert under musikkursene i Darmstadt. Metoden sprang ut av serialismens streben etter å gjennomorganisere alle de ulike musikalske parametrene slik at et praktisk talt uendelig antall kombinasjoner kunne oppstå. Innenfor dette konseptet kan komponisten overlate visse elementer til tilfeldige valg («terningkast»). Det kan for eksempel gjelde detaljer i utarbeidelsen av et partitur eller utøverens valg av ulike formdelers rekkefølge. Hyppig bruk av grafisk notasjon bevirker at et verk kan fortone seg vidt forskjellig fra den ene fremføringen til den neste. Komponister som har skrevet aleatoriske verk, er blant andre John Cage (1912–1992), Pierre Boulez (1925–2016) og Karlheinz Stockhausen (1928–2007). Som det første egentlig aleatoriske verket regnes Cages pianoverk Music of Changes (1951). I Norge har særlig komponisten Magne Hegdal (født 1944) profilert seg som aleatorisk komponist.

Estetisk innebærer aleatorikk en nedtoning av komponistens personlige smak til fordel for tilfeldige og delvis utøverstyrte hendelser. Filosofisk utfordrer aleatorikken oppfatningen om hva et musikkverk er, og skrittet over i computergenerert musikk er kort.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg