armensk

Faktaboks

armensk

Հայերեն

Språkkoder
hy, hye, arm (HY, HYE, ARM)
ISO-639:3
hye

Armenia

/Store norske leksikon.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Armensk er det offisielle språket i Armenia. Språket tilhører den indoeuropeiske språkfamilien. Armensk har vært skriftspråk siden 400-tallet etter vår tidsregning, og skrives med et eget armensk alfabet.

Armensk snakkes av over tre millioner i Armenia, og i spredte kolonier i Kaukasus og Midtøsten. I tillegg finnes store emigrantgrupper i særlig Frankrike og USA.

Armensk utgjør en egen gren av den indoeuropeiske språkfamilien. Moderne armensk faller i to hoveddialekter: østarmensk i Armenia, Russland og Iran, og vestarmensk i Tyrkia, hvor det for det meste er blitt utryddet, og i emigrantkoloniene.

Rettskrivning

Vest-armensk har beholdt en tradisjonell rettskrivning, mens det i Armenia i 1922 ble gjennomført en skriftreform for øst-armensk, da også bokstaven ւ ble tatt ut av alfabetet og erstattet av bokstaven վ unntatt i sammensetningen ու, for eksempel ավելի i stedet for eldre rettskrivning աւելի 'mer', մյուս i stedet for միւս 'annen'.

I eldre rettskrivning kan som nevnt under tabellen յ uttales [h]: յունւար, som med øst-armensk rettskrivning skrives հունվար 'januar'.

Øst-armensk bruker է kun i fremlyd og skriver ե alle andre steder; sammenlign ny rettskrivning եթե med gammel եթէ 'hvis'. Det samme gjelder ո og օ, hvor øst-armensk konsekvent bruker օ kun i fremlyd. Sammenlign խոսք og խօսք 'ord'.

ե brukes i gammel rettskrivning noen ganger for lyden [j]: կեանք som i moderne øst-armensk rettskrivning skrives կյանք 'liv'. ու kan på samme måte representere lyden [v]: sammenlign Մոսկուա med moderne øst-armensk Մոսկվա 'Moskva'.

I eldre rettskrivning finnes uuttalt յ i utlyd (etter ա og ո): sammenlign յետոյ med ny rettskrivning հետո 'etter'. ո kan i noen tilfeller i eldre rettskrivning stå for lyden [u]: քոյր i stedet for ny rettskrivning քույր 'søster'.

Lydendringer

Plosiver

Armensk er ganske enestående i å ha tre sett plosiver (lukkelyder): stemte, ustemte aspirerte og ustemte uaspirerte. Når stemte plosiver følger bokstavene ր, ղ, ն eller մ uttales de ustemt og aspirert. For eksempel skrives ordet երբ 'når' med բ, men den uttales som փ.

Bortfall

Vokal faller ofte ut av ordet ved avledninger og sammensetninger.

  • ա faller vanligvis bort når substantivet, ofte landsnavn, som slutter på denne vokalen får en endelse, for eksempel Ամերիկա 'Amerika' – ամերիկյան 'amerikansk'.
  • Landsnavn som slutter på իա mister denne endelsen når orddanningsendelser legges til, for eksempel Նորվեգիա 'Norge' – նորվեգական 'norsk'.
  • Sammenfall av ի og ա i sammensatte ord kan ofte bli til en ե, f.eks. տարեկան 'årlig' fra տարի 'år'. Vokalene ի og ե veksler også ellers i ordsammensetninger.
  • Vokalen ու kan veksle med konsonanten վ i ordformer, f.eks. ձու 'egg (entall)' og ձվեր 'egg (flertall)'.
  • Vokalene ի og ու kan falle bort, for eksempel գիր 'skriving' – գրել 'å skrive'.
  • Dobbeltkonsonanter som oppstår på grunn av ordsammensetning forkortes ofte til en enkeltkonsonant.
  • Konsonanten յ faller ut av diftongen ույ ved ordsammensetninger, for eksempel բուսաշաքար 'plantesukker' av բույս 'plante' og շաքար 'sukker'.

Tilføying

Spesielt når det blir mange konsonanter etter hverandre som følge av ordsammensetning, kan det føyes til en vokal, for eksempel ինքնաթիռ 'fly(maskin)' – satt sammen fra ինքնա 'selv' og թռչել 'fly'.

Mellom leddene i et sammensatt ord kan det også forekomme bindevokaler (ա, ի, ու eller և), for eksempel որևէ 'hva som helst', անձնագիր 'pass'. Men bindevokal er ikke påkrevet i alle tilfeller, for eksempel լողավազան 'svømmebasseng'

Fordi ն og յ i utlyd i klassisk armensk mange steder har falt ut i moderne øst-armensk, ser det ut som de blir lagt til når de dukker opp igjen i ordsammensetninger, for eksempel տասնյակ 'titalls' fra տաս(ն) 'ti'.

Vokalen ը uttales før eller mellom en rekke konsonanter uten at den skrives, særlig i fremlyd foran konsonantgruppene զբ զգ շպ շտ սկ սպ սթ ստ սք սփ.

Tegnsetting

Armensk tegnsetting er vidt forskjellig fra hva vi er vant med.

Punktum skrives som vårt kolon (:) Ես նորվեգերեն խոսում եմ: 'jeg snakker norsk' De to prikkene settes også ved slutten av utrops- og spørresetninger.

Spørsmålstegnet er en 'krøll' (՞) som skrives over siste vokal i det ordet man spør om. De færreste fonter takler dette. Derfor blir spørsmålstegnet stående etter vokalen i stedet: Դուք նորվեգերեն խոսու՞մ եք: 'snakker De/dere norsk?'

Utropstegnet er en 'fjær' (՜) som skrives over siste vokal i utropet: վա՜խ 'au!'

Imperativ bruker ikke utropstegn, men et eget trykktegn, som ligner en akutt aksent (՛). Det settes over siste vokal i påbudet: խոսի՛ր նորվեգերեն: 'snakk norsk!'

Det finnes også et tegn som ligner gravisaksenttegnet (՝) og som settes etter et ord som får en utdypning ved apposisjon: նորվեգերեն՝ Նորվեգիայի լեզուն խոսում են: 'de snakker norsk, språket i Norge'

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg

Fagansvarlig for Øvrige indo-europeiske språk

Eystein Dahl
UiT – Norges arktiske universitet