astrobiologi

Astrobiologi er læren om eller studiet av liv i universet. Astrobiologien befatter seg med temaer som opprinnelsen til, fordelingen og utviklingen av liv og og involverer blant annet astronomi, astrofysikk, geologi, biologi, kjemi, paleontologi og ingeniørfag; indirekte også filosofi og teologi. Begrepet astrobiologi blir stadig mer brukt enn begrepet eksobiologi. Se også artikkelen om liv utenfor Jorda.

Utstyr

Interessen for astrobiologi som et seriøst fagfelt er økende, og drives på mange områder med forskjellige hjelpemidler. Letingen etter ekstrasolare planeter, planeter rundt andre stjerner, har foregått og foregår med bakkebaserte teleskoper og med spesialutstyrte satellitter. Flere tusen ekstrasolare planeter er oppdaget, flere av dem er på størrelse med Jorda.

Letingen etter intelligent liv skjer med radioteleskoper, store enkeltvis eller flere mindre knyttet sammen, noen med utstyr som gjør det mulig å avlytte mange millioner avgrensede frekvensområder samtidig. Det letes også etter optiske indikasjoner, for eksempel laserpulser. Se SETI. Frem til 2020 er ingen signaler som kan knyttes til intelligent liv registrert.

Prosjekter

I vårt solsystem er letingen for tiden først og fremst konsentrert om planeten Mars, der bilder og analyser blant annet fra ulike romsonder har gitt klare indikasjoner på store, grunne overflateforekomster av saltvann tidlig i planetens historie. Vann er en nøkkelfaktor for liv slik vi kjenner det, men livet forskerne prøver å finne spor etter på Mars vil neppe ha kunnet utvikle seg over mikroorganismenivå.

Andre lovende himmellegemer er jupitermånen Europa, som later til å ha store mengder saltvann under islaget. Det samme kan gjelde Callisto og Ganymedes. Saturnmånen Titan er også interessant, fordi forholdene der kan minne om hvordan det var på Jorden da liv oppstod. Det europeisk-bygde landingsfartøyet Huygens fra den amerikanske saturnsonden Cassini landet på Titan i januar 2005.

I tillegg er en betydelig grad av oppmerksomhet rettet mot kometer, både fordi de består av store mengder vann som ved tidlige kollisjoner kan ha bidratt til Jordens hav, og fordi de også kan ha medført organisk materiale nødvendig for at liv kan oppstå. Den amerikanske kometsonden Stardust samlet i januar 2004 kometstøv fra komaen til kometen Wild 2, og dette støvet ble i 2006 avlevert ved passering av Jorda. Den europeiske kometsonden Rosetta hadde med seg et landingsfartøy, Philae, som i 2014 landet på kometen på 67P/Churjumov-Gerasimenko.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg