Beite
Sauer på beite
Fra Unnstad i Vestvågøy kommune i Lofoten i Nordland.
Sauer på beite
Lisens: CC BY SA 3.0

Beite er utmark og innmark hvor husdyr eter beiteplanter (mat- og fôrplanter).

Faktaboks

Etymologi
av norrønt ‘la bite’, ‘få til å bite’
Også kjent som

beitemark

Utmarksbeite

Utmarksbeite er beite i naturlig vill vegetasjon, i skog og fjellterreng som ikke blir kultivert eller gjødslet. Utmarksbeite blir ofte delt inn i gruppene fjellbeite, skogsbeite, lyngheier, strandenger og hagemark, hvor de to første gruppene spiller størst rolle som fôrgrunnlag til husdyra.

Innmarksbeite

Innmarksbeite kan være både permanente og kortvarige. Eng kan også bli brukt som beite deler av sommerhalvåret, og til å dyrke vinterfôr resten av sommerhalvåret.

Kulturbeite

Kulturbeite er permanent beite som er grøftet, dyrket og gjødslet.

Kortvarig beite

Kortvarig beite brukes om eng som inngår som en del av omløpet på garden, med varighet som oftest fra 2-5 år.

Bruk av beite

I eldre tider foregikk mesteparten av mjølk- og kjøttproduksjonen på storfe og småfe på utmarksbeite om sommeren. Om vinteren ble dyra gitt bare livnæringsfôr. I mange områder, spesielt innlandsbygdene var utnyttinga av utmarksbeite nært knyttet til seterdrift. Utmarksbeite har nå betydning først og fremst til sau og geit, men blir fortsatt også brukt til ungdyr og slaktedyr av storfe. Beite på innmark hadde en sentral posisjon i mjølkeproduksjonen over hele landet, og er det fortsatt i enkelte områder som Jæren.

Lovgivning

Lovgiving og retningslinjer for beite er regulert i beiteloven.

Ekstene lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg