Hans Jæger
Maleri av Hans Jæger. Malt av Edvard Munch.
Av .
Lisens: CC BY NC 4.0
Christian Krohg

I det store bildet Albertine i politilægens venteværelse fra 1886–1887 har Christian Krohg med rik malerisk virkning gjengitt et opptrinn fra sin egen roman Albertine fra 1886. Olje på lerret, 211 x 326 cm

Av /Nasjonalgalleriet.

Bohembevegelsen var en litterær retning i Norge i 1880-årene. Den har fått sitt navn etter Hans Jægers Fra Kristiania-bohêmen (1885). Bevegelsen oppsto cirka 1880 og var en utpreget bybevegelse.

Faktaboks

Uttale
bohˈembevegelsen

På det rent kunstneriske området var dens program en videre utforming av 1870-årenes krav om virkelighet. Av realismen utviklet det seg en naturalisme, som støttet til fransk litteratur, særlig Émile Zola og Gustave Flaubert, og satte seg som mål å fotografere livet. Dikteren skulle være vitenskapsmann, sosiolog, determinist, hans verker menneskelige dokumenter.

Hans Jæger hevdet til og med at hvert menneske burde skrive sin roman, hvor det nøye bokførte alle sine opplevelser. Først da ville litteraturen få sin fulle betydning for samfunnet. Men gjennom sin individualisme og sitt krav om bekjennelse ble bevegelsen ironisk nok innledningen til 1890-årenes nyromantikk.

I politisk debatt

Politisk og samfunnsmessig sett fortsatte bevegelsen også linjen fra 1870-årene. Men samtidig var den en reaksjon mot troen på det automatiske fremskritt. Bohembevegelsen inneholdt momenter både av sosialisme og av anarkisme.

Størst sensasjon vakte diskusjonen omkring den frie kjærlighet. Jæger reiste kravet i Arbeidersamfundet høsten 1881, og vinteren 1882 var det flere moraldiskusjoner i Studentersamfundet. Striden ble ytterligere tilspisset da Fra Kristiania-bohêmen og Christian Krohgs Albertine (1886) ble beslaglagt, og fortsatte med uminsket kraft da Hans Jæger i 1887 fikk en ny dom på seg.

Den frisindede Studenterforening hadde i januar 1886 gjort striden til en kamp for ytringsfriheten, idet den vedtok en avskyresolusjon mot Justisdepartementets «straffeforfølgning mot en litterær meningsuttalelse». På bohemsiden sto, foruten Jæger, Krohg og på en måte Arne Garborg, menn som Gunnar Heiberg, Ludvig Meyer, Andreas M. Hansen og andre.

Striden kan spores langt ut i 1890-årenes diktning og debatt, blant annet hos Knut Hamsun, Hans E. Kinck og Sigbjørn Obstfelder. På lengre sikt bidro den til større åpenhet i omtalen av seksuelle spørsmål.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Beyer, Edvard: Norges litteraturhistorie, b. 3: Fra Ibsen til Garborg, 4. utg., 1995, 574-91, Cappelen
  • Bredsdorff, Elias: Den store nordiske krig om seksualmoralen, 1974, Gyldendal
  • Bryhni, Anne Siri, red.: Bohem mot borger : et utvalg fra Hans Jægers og Christian Krohgs "Impressionisten", 1971
  • Fosli, Halvor: Kristianiabohemen : byen, miljøet, menneska, 1994, Samlaget
  • Gentikow, Barbara: En skitten strøm : samfunnskritikken i den "umoralske" litteraturen i Norge 1880-1960, 1974, Gyldendal

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg