brisling

Brislingen er en liten sildefisk som kan bli opptil 19,5 centimeter lang og veie opptil 50 gram. Levetiden er kort, og få individer blir eldre enn 4-5 år gamle. Brislingen blir kjønnsmoden når den er 2–3 år gammel.

Brislingen kan skilles fra vanlig sild på en skarp kjøl under buken der skjellene danner en skarp egg (heter på svensk skarpsill). Den er en utpreget stimfisk. Den lever av ulike dyreplankton, spesielt hoppekreps. Brislingen er en viktig byttefisk for mange arter fisk og sjøfugl.

Flere lokale bestander av brisling forekommer spredt lenger kysten nord til Helgeland. De gyter i flere norske fjorder, men den største bestanden gyter i Skagerrak og Nordsjøen. De fleste bestandene gyter om våren eller tidlig på sommeren, primært i mai-juni

Nyere studier vise at brislingen i Nordsjøen, inkludert Skagerrak og Kattegat, er genetisk forskjellig fra brislingen som forkommer langs kysten (kystbrisling). Disse bestandene må derfor forvaltes separat. Brislingen som forekommer i mange av de større fjordene har derfor fått ulike kvoteråd. I 2019 ga Havforskningsinstituttet et råd om kvoter på 240 tonn i Hardangerfjorden, 360 tonn i Sognefjorden og 80 tonn i Nordfjord. I Nordsjøen, inklusive Skagerrak og Kattegat, ga Det internasjonale havforskningsråd (ICES) et råd om en total kvote på rundt 140 000 tonn for perioden juli 2019 til juni 2020. Hovedmengden av denne kvoten blir fisket av fiskere fra EU.

Brisling er og har vært gjenstand for innbringende fiske fra svenskegrensen til Stad, mest på 1–2 år gammel fisk. Fisket foregår særlig med snurpenot om sommeren, og brislingen må stå i lås i tre døgn for å bli mest mulig fri for mageinnhold (åte).

Brisling mellom 9 og 11,5 centimeter legges ned som sardiner, større brisling brukes til ansjos. Fangstene veksler sterkt fra år til år.

• sildefamilien
• sildefisker
• sardin – varebetegnelse