Skjellhammerhai, Sphyrna lewini av /iStock. Begrenset gjenbruk

bruskfisk

Piggskate. Til venstre vises en forstørret hudtann (pigg).

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Haiarten håkjerring er er det lengstlevende virveldyret vi kjenner.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Bruskfisk er en klasse av virveldyr som omfatter haier og skater. Bruskfiskene utgjør en av flere grupper som vanligvis og i dagligtale omtales som fisk.

Faktaboks

også kjent som:

Elasmobranchii

Hos bruskfiskene består skjelettet hovedsakelig av brusk. Bruskfiskene utgjør en meget gammel gruppe av fisker. Sammenliknet med de strålefinnede fiskene er bruskfiskene en artsfattig gruppe med rundt 850 arter. De strålefinnede fiskene på den annen side har ca. 35 000 arter.

Biologi

Bruskfiskene har som navnet sier et skjelett av brusk i stedet for et forbeinet skjelett. Brusken kan i noen tilfelle være forkalket med kalsiumkarbonat. Gjellene åpner ut via flere store ytre gjellespalter – vanligvis er det fem gjellespalter. I tillegg til gjellespaltene har endel bruskfisk et sprøytehull (spirakulum) som også bistår ved vanntransport over gjellene.

Huden til bruskfisk føles ru som sandpapir; dette skyldes at huden oftest er tett besatt med piggete skjell (plakoidskjell, se også hudtenner). Piggene peker bakover. Bruskfiskenes finner er kjøttfulle og lite bevegelige.

Alle bruskfisk har indre befruktning. Hannene har parete paringsorganer som overfører spermen (sæden) til hunnenes reproduksjonsorgan. Hannens paringsorgan er dannet fra bukfinnene. Noen arter legger egg, mens mange arter føder velutviklede unger. Drektighetstiden for mange av artene kan bli svært lang.

Les mer i Store norske leksikon

Videre lesing

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg