enhetsskolen

Enhetsskolen er den pedagogiske reformidéen at hele skolevesenet er en organisk helhet som integrerer teoretisk og praktisk opplæring, elever fra alle sosiale grupper uten hensyn til kjønn, intellektuell utrustning, geografisk tilhørighet og etnisk bakgrunn i en trinndelt fellesskole.

Enhetsskolen består av en grunnskole, en mellomskole og et høyere allmenntrinn, slik at undervisningen, alt etter elevenes ulike forutsetninger og interesser, enten kan avsluttes med et av de lavere trinn eller fortsettes gjennom et høyere trinn. I Norge er grunnskolen en enhetsskole, på grunnskolen bygger treårig videregående opplæring.

Gjennom de omfattende utdanningsreformene fra 1990-årene og senere er enhetsskoletanken blitt videreført, blant annet ved utvidelse av grunnskolen til ti år, en sterk reduksjon av valgmuligheter det første året i videregående opplæring, og ved at all ungdom i alderen 16 til 19 år har fått en lovfestet rett til tre års videregående opplæring.

Fra samfunnets side sees enhetsskoleprinsippet som viktig for å gjøre grunnkvalifiseringen av befolkningen best mulig som grunnlag for senere omstilling og tilpasning til endrede kvalifikasjonsbehov i arbeids- og næringsliv. Samtidig utsettes enhetsskoleideen for kritikk. Hensynet til å gi alle elever så likeverdig tilbud som mulig (se elevtilpasset opplæring), kan gå på bekostning av faglig kvalitet i undervisning og læringsresultater. Det er også tydelige tegn til større interesse for friskoler (privatskoler) og pedagogiske opplegg, hvor internasjonalt konkurransedyktig kvalitet vektlegges fremfor hensynet til at tilbudet skal være likeverdig.