Equites var en halvadelig stand i Romerriket, opprinnelig det romerske rytteriet. I keisertiden (etter 31 fvt.) var equites en tjenesteadel hvorfra keiseren tok offiserer og embetsmenn. Gullring og tunika med smal purpurkant var standens verdighetstegn.

Faktaboks

Uttale
ˈequites
Etymologi
latin, flertall av eques, rytter, ridder

Under republikken (før 31 fvt.) tok censorene ut 1800 mann til ryttertjeneste, dels fra de ledende familiene, dels andre borgere som hadde råd til å utruste seg som ryttere. Etter den andre puniske krig mistet borgerrytteriet sin militære betydning. Equites utgjorde deretter en egen stand, ordo equester, mellom senatorstanden og plebeierne. Til denne hørte senatorsønnene og fremfor alt forretningsfolk, som blant annet forpaktet statsinntektene.

Equites var en sosial og politisk elite. Det er usikkert om de omfattet alle romerske borgere som hadde den nødvendige formuen, eller om antallet fremdeles var 1800. Ridderne hadde ikke egne politiske organer, men stemte først i centurieforsamlingen, og øvet atskillig politisk innflytelse etter at Gaius Gracchus i 123 fvt. gav dem plassene i de forskjellige jurydomstolene.

I senrepublikken (130–31 fvt.) ble equites sterkt redusert, men ble reorganisert av Augustus og fikk i keisertiden en helt ny stilling, da de ble en tjenesteadel hvorfra keiseren tok offiserer og embetsmenn.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg