etterretning

Som en prosess begynner etterretning med identifikasjon av informasjonskrav, noe som fastsettes av nasjonale myndigheter. Hovedoppgaven til etterretningstjenesten er å gi myndigheter best mulig beslutningsgrunnlag i saker som gjelder utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitikk. Etterretning samles inn om alle land, allierte så vel som fiender. Etterretning forbindes gjerne med informasjon om militære forhold spesielt, men dekker også ting som politiske forhold, miljø, industri og økonomiske forhold.

Når informasjonskrav er fremlagt er neste steg i prosessen innhenting av informasjon. Dette gjøres gjennom ulike innhentingsmetoder, også kalt etterretningsdisipliner. Etterretningsdisiplinene blir ofte delt inn i fem overordnede kategorier:

• HUMINT, menneskelig etterretning: innhenting av informasjon gjennom kontakt med mennesker. Kan gjøres via åpne metoder (intervju, diplomati) eller skjulte metoder (spionasje).
• GEOINT, geografisk etterretning: en visuell representasjon av aktivitet på jordens overflate. Tidligere kjent som IMINT (fotoetterretning).
• SIGINT, signaletterretning: oppfanging av signaler. For eksempel avlytting av kommunikasjonslinjer og signalutslipp ved våpentesting.
• MASINT, måle- og signaturetterretning: identifikasjon og måling av «fysiske signaturer» fra ting som bakkestråling, geofysiske fenomener og elektromagnetisk stråling. Fokuserer på våpenkapabiliteter og industrielle aktiviteter.
• OSINT, åpne kilder: innhenting av informasjon fra kilder som er tilgjengelig for alle, slik som internett, TV, radio og aviser.

Informasjonsinnhenting resulterer i store mengder data, men denne informasjonen utgjør ikke etterretning som et produkt før den har blitt bearbeidet og analysert. Det er denne delen av etterretningsprosessen som skiller etterretning fra informasjon. Informasjon er all kunnskap vi kan tilegne oss, men etterretning er informasjon som møter fremlagte informasjonskrav og som har blitt bearbeidet og analysert for å møte disse spesifikke kravene. Etterretning som et produkt forekommer derfor først etter at hele etterretningsprosessen er gjennomgått.

Etterretning innebærer også kontraetterretning. Kontraetterretning er ikke separert fra etterretningsprosessen, men en viktig del av den. Formålet med kontraetterretning er å beskytte egen informasjon, prosess og produkt. Dette innebærer aktiviteter igangsatt med hensikt å avdekke og motvirke fremmed etterretningsvirksomhet mot eget land, og kan være i form av ting som kontraspionasje eller spredning av falsk informasjon.

Den siste komponenten som utgjør etterretning er dekkoperasjoner. Dekkoperasjoner er skjulte aktiviteter iverksatt for å påvirke politiske, økonomiske eller militære forhold i andre land. Dette kan innebære ting som blant annet propaganda, sabotasje og paramilitære operasjoner.

Spionasje er den eldste formen for etterretningsaktivitet, og eksisterte lenge før etterretning ble en formell og organisert virksomhet. Spion blir ofte omtalt som et av verdens eldste yrker, og man kan finne referanser til spionasje helt tilbake til tekster i Det gamle testamentet. På 400-tallet fvt. la den kinesiske generalen Sunzi (Sun Tzu) frem det som er antatt å være den første skriftlige analysen av spionasje i sin bok Kunsten å krige. Her beskrev han ulike typer spioner, og anbefalte også å opprette en form for organisert etterretningsvirksomhet. Etterretning står sentralt i et av de mest berømte sitatene fra Kunsten å krige: «Hvis du kjenner fienden og kjenner deg selv, trenger du ikke frykte utkommet av hundre slag. Hvis du kjenner deg selv, men ikke fienden, vil du lide ett tap for hver seier. Hvis du verken kjenner fienden eller deg selv, vil du bukke under i hver kamp.»

Opp gjennom historien har spionasje tradisjonelt blitt utført på en uformell og uorganisert basis, hovedsakelig i krigstid. Etterretning som vi kjenner den i dag vokste frem tidlig på 1900-tallet, og har sitt opphav i første verdenskrig. Det var først på 1900-tallet de første nasjonale etterretningstjenestene ble etablert. Storbritannias Secret Intelligence Service (SIS), i dag kjent som MI6, er et av verdens eldste etterretningsbyråer, etablert i 1909.

Første verdenskrig var på mange måter en revolusjonerende krig for etterretning som egen virksomhet. Mye av årsaken til dette var teknologiske fremskritt som gjorde det mulig å tilegne seg etterretning gjennom rekognoseringsfly og avlytting av kommunikasjonslinjer. Da andre verdenskrig brøt ut anerkjente stormaktene at etterretning ville spille en nøkkelrolle i krigen. Etterretningssamarbeidet mellom de allierte var en viktig faktor i bekjempelsen av Tyskland og Japan. Som en følge av dette ble UKUSA-avtalen inngått i 1948, en avtale som etablerte et permanent etterretningssamarbeid mellom USA, Storbritannia, Australia, Canada og New Zealand. I dag er disse kjent som «de fem øyne» innenfor etterretningsverdenen.

Etterretning spilte en sentral rolle under den kalde krigen for begge stormaktene. Et av de største utviklingstrekkene i denne tidsperioden var en eksplosjon i bruk av dekkoperasjoner, både av USA og Sovjetunionen. Dekkoperasjoner ble fort en sentral del av USAs containment-politikk, og det anslås at CIA utførte nærmere 1000 slike operasjoner i perioden 1951–1975. Dekkoperasjoner spilte også en sentral rolle for Sovjetunionen i etableringen av Østblokken.

I dag har nesten alle land en form for etterretningstjeneste. Teknologisk utvikling har også ført til en utvidelse av etterretningsdisipliner, og som følge av det også en utvidelse av etterretningsvirksomhet globalt. Selv om USA ikke etablerte en permanent etterretningstjeneste før i 1947, er det i dag det landet som er kjent for å ha den mest innflytelsesrike etterretningstjenesten i verden. Andre land som også har viktige etterretningstjenester som dekker et bredt spekter av aktiviteter er Storbritannia, Frankrike, Russland, Kina og Israel.

Ethvert lands etterretningsvirksomhet er et unikt uttrykk for landets historie, behov, rolle på den internasjonale arena og styringsstruktur. Som en konsekvens av disse faktorene skiller også land seg fra hverandre på etterretningssiden. Stormakter er involvert i mange deler av verden, og størrelsen og omfanget til deres etterretningstjeneste gjenspeiler denne rollen. USA for eksempel krever en stor etterretningstjeneste med mange aktører på grunn av omfanget av dets interesser.

Et lands styringsstruktur har også en innvirkning på organiseringen av etterretningstjenesten. I autoritære stater har ofte etterretningstjenesten et mye større fokus på aktiviteter innenfor egne grenser, mye grunnet lederes bekymringer for intern dissens. Store deler av etterretningsvirksomheten går derfor til å undertrykke og kontrollere opposisjon innad i landet, samt å beskytte regimet.

• spionasje
• Den kalde krigen
• Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk
• Norsk forsvarshistorie

• Andrew, Christopher. (2018). The Secret World: A History of Intelligence. Penguin.
• Dulles, Allen W. (2006). The Craft of Intelligence. The Lyons Press.
• Lowenthal, Mark M. (2017). Intelligence: From Secrets to Policy. 7. utgave. CQ Press.
• Warner, Michael. (2014). The Rise and Fall of Intelligence: An International Security History. Georgetown University Press.