ferge

Ferge. Bilfergen M/F Bolsøy på vei innover Geirangerfjorden. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

– Til høyre: Biler venter på å få kjøre ombord gjennom baugporten på Prinsesse Ragnhild, en av Color Lines ferger i trafikken mellom Oslo og Kiel. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Ferge. Fra E6 over Tysfjord, nord i Nordland. Skarberget fergested. Foto: www.infoto.no

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Ferge, fartøy spesielt bygd for transport av passasjerer (og kjøretøy) over korte eller mellomlange avstander. Begrepet strekker seg helt fra roprammen som «setter over» elv eller sund, til store, relativt hurtige skip som trafikkerer kortere havstrekninger.

Faktaboks

etymologi:
av norrønt, avledet av ‘fare’

Typer

Bilferge utmerker seg ved store dekksflater og porter for innkjøring, jernbaneferge er i tillegg forsynt med ett eller flere jernbanespor langs dekket. Kombinerte bil- og passasjerferger for trafikkering av lengre havstrekker kalles ofte RoRo/passasjerferger, eller RoPax, og har lugarer for overnatting, restauranter, underholdningstilbud, og gjerne også taxfreebutikker dersom de går i internasjonal fart. Dette er slike skip man gjerne forbinder med begrepene «danskebåten» eller «Kiel-ferga».

Større ferger drives gjerne med dieselmekanisk framdrift, med motor koblet direkte til en fast eller vribar propell gjennom en aksling. I nyere ferger brukes oftest diesel- eller gass-elektrisk propulsjon hvor framdriften besørges av elektrisk drevne azimuth thrustere. Dette forbedrer manøvreringen og reduserer det totale drivstofforbruket. I 2012 signerte Statens Vegvesen kontrakt med selskapet Norled for sambandet LavikOppedal (Europavei 39) over Sognefjorden, der en av fergene skal være batteridrevet. Hovedbatteriet er et 10 tonns litium-ionbatteri, og vil lades opp på 10 minutter – den samme tiden som kreves for av- og påkjøring.

På kortere strekninger brukes såkalte pendelferger, som er like i begge ender og derved ikke trenger å snu. Dette er for å forenkle logistikken ved effektiv av- og påkjøring og for å redusere tids- og energiforbruket knyttet til overfarten. Over sund, og særlig i elver med sterk strøm, har det vært brukt kjetting-/kabelferger, som trekkes ved hjelp av kjetting eller kabel mellom breddene.

Trafikkutvikling

Fergetrafikken er av spesielt stor betydning der de geografiske forhold (fjorder, sund, øyer) har vanskeliggjort utbyggingen av veisystemet i Norge, spesielt på Vestlandet og i Nord-Norge. Antall passasjerer og kjøretøy fraktet av innenlands bilferger i Norge vokste sterkt fra 1960 til 1990. Utbyggingen av veiforbindelser over fjorder og sund førte til en nedgang de påfølgende 5 år. Etter dette har trafikken stort sett økt for hvert år.

I 2018 ble det fraktet nesten 22 millioner kjøretøy med fergene. Det var samme år rundt 150 bilferger i drift i Norge. Riksvegfergene har vært eid av private eller halvprivate fergeselskaper. Fra slutten av 1990-årene ble driften av de fleste fergesambandene satt ut på anbud.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg