Strie vevd av jute.
Jute er bastfibrene fra to arter i kattostfamilien.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC BY 3.0
Veske fra Kamerun av rafiabast, Linden-Museum Stuttgart.
Fibre utvinnes av bladene til mange enfrøbladete arter.
Av /Wikimedia Commons.
Lisens: CC-publicdomain

Fibre er lange, tykkveggede, oftest døde planteceller som hjelper til med å stive opp planter. Fibre fra en rekke planter, for eksempel hamp, jute og sisalhamp, er på grunn av sin styrke og store spenstighet (elastisitet) velegnet til tekstiler eller til flettverk og tau.

Faktaboks

Etymologi
av latin, ‘trevl, trådlignende dannelse’

Fibre frigjøres fra øvrige cellevev ved at plantematerialet legges til røting, en gjæringsprosess hvor mikroorganismer løser opp pektinstoffene som holder celler sammenbundet.

Egenskaper

Fibre er styrkevevceller (sklerenkym). De er meget lange, tykkveggede og har et trangt hulrom. Fibre er vanligvis 1–2 millimeter, men hos lin kan de bli flere centimeter, og hos ramiplanten (Boehmeria nivea)inntil 25 centimeter. Fibre er oftest døde, men kan være levende. Levende fiberceller har en lagringsfunksjon i tillegg til støttefunksjonen.

Celleveggen i fibre består hovedsakelig av cellulose, og er ofte innsatt (inkrustert) med lignin. Cellene forekommer oftest i grupper, og ettersom de er langt avsmalnende i endene, blir sammenvoksingsflatene mellom påfølgende celler meget stor. På grunn av dette, og på grunn av veggens tykkelse, er fibrene er svært strekkfaste og kan i visse tilfeller måle seg med stål.

Typer

Fibre kan finnes i vedvev og silvev i stengler, og rundt bladnerver og langs kanten på blader hos enfrøbladete planter. Fibre fra vedvev kalles vedfibre. Fibre fra silvev eller annet vev i stengelen utenfor vekstsonen som lager vedvev og silvev (det vaskulære kambiet) kalles bast eller mer presist bastfibre. Fibre kan også finnes i andre vev, for eksempel i fruktveggen hos kokosnøtt (kokosfiber).

Lin, hamp, jute, rami, kenaf, bengalsk hamp, lind og nesle er noen eksempler på (arter som gir) bastfibre som utnyttes av mennesker.

Sisalhamp, rafiabast, manilahamp, maguey, mauritiushamp, henequen og newzealandsk lin er noen eksempler på (arter som gir) fibre fra blader som utnyttes av mennesker.

Plantefibre i videre forstand

Utvekster fra planters overhud (epidermis) kalles noen ganger fibre utenfor botanisk sammenheng. Slike utvekster er ikke fibre botanisk sett, men kalles «hår» i botanikken. Bomull og kapok er eksempler på fibre som botanisk sett er hår. I videre forstand, for eksempel i treforedlingsindustrien, kalles alle døde, tykkveggede og langstrakte celler i ved og bark for fibre. I ved fra bartrær er dette vesentlig trakeider. I ved fra løvtrær gjelder dette både vedrør og trakeider.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg