finsk frimerke fra 1982
Et finsk frimerke fra 1982 som viser det eurasiske flygeekornet (Pteromys volans).

Flygeekorn er en gruppe slekter i ekornfamilien (Sciuridae) som har flygehud mellom føtter og kroppssider. Dette er ekstra skinnfolder som foldes ut når føttene strekkes utover. Foldene fungerer som en fallskjerm, slik at dyrene kan sveve fra tre til tre.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Pteromyini

Levevis

Flygeekorn kan ikke fly aktivt og taper alltid høyde i svevet, men det er en meget kontrollert glideflukt der retningen kan endres underveis og landingen er presis. Halen er gjerne temmelig flat og kantet med stivere hår, noe som både gir økt løft og bedre styring. Svevehuden blir støtta og forsterket av muskler og knokler. Når dyret beveger seg på bakken eller klatrer opp et tre, foldes svevehuden inntil kroppen.

Flygeekorn er nattaktive og lever i skoger, der de svever både for å forflytte seg fra et tre til et annet og for å unnslippe rovdyr. Enkelte arter sover vintersøvn.

Utbredelse

Petaurista phillippensis
Kjempeflygeekorn
Petaurista phillippensis

Det finnes 52 arter flygeekorn i 15 slekter, som alle har et felles opphav. De fleste lever i Asia, noen få i Europa og Nord-Amerika. Flest arter finnes i det sørøstlige Asia. En av de største artene, taguan Petaurista petaurista, lever i det sørøstre hjørnet av Asia. Den kan måle én meter fra snute til halespiss, blir nesten tre kilo tung og kan sveve over 100 meter. Denne arten spiser spesielt mye blader fra mange trær, men også frø, frukter, blomster, bark og lav. En annen art, kjempeflygeekorn Petaurista alborufus, skal etter sigende kunne sveve over 400 meter.

Vanlig flygeekorn

Eurasisk eller vanlig flygeekorn Pteromys volans forekommer fra Finland og østover gjennom Russland til Kina og Japan. Dette er den eneste arten i Europa, men det engelske navnet, som kan oversettes til «sibirflygeekorn», er kanskje et bedre navn. Den kan veie opptil 200 gram, har en grå ryggside og en kvit eller gulkvit bukside. Øynene er store og svarte.

Eurasisk flygeekorn avhenger av sammenhengende skoger, helst med både gran og osp. Det bruker gjerne gamle spettehull i osp. Føden er nærmest alt den kan finne på trærne, inkludert barnåler, knopper, pollen og lav. Noen ganger spiser flygeekornet også animalsk føde i form av fugleegg og små pattedyr. Det sover vintersøvn.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

flygeekorn
Pteromyini

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg