Globalt er samlet fruktbarhetstall for perioden 2015 til 2020 beregnet til 2,5 barn per kvinne. Men det er store forskjeller mellom land og kontinenter, og en tydelig tendens til at kvinner i rike land får færre barn enn kvinner i fattige land.
I nord (i-landene) sank fruktbarheten fra hundreårsskiftet og frem til slutten av andre verdenskrig, deretter steg den frem mot 1970 for så å avta raskt fram mot slutten av 1980-årene. Gjennom 1990-årene og inn på 2000-tallet har utviklingen variert litt mer mellom i-landene, men i det alt vesentlige ligger fruktbarheten langt under reproduksjonsnivået. For eksempel har Hellas, Italia og Spania hatt så lave tall som 1,2–1,3, barn per kvinne altså langt under de nordiske land. Også i Øst-Europa er fruktbarheten blitt svært lav, og det samme gjelder mange land i Øst-Asia, ikke minst Japan, Sør-Korea, Taiwan og Kina.
I mange land i sør (u-landene) er fruktbarhetstallene fortsatt høye, selv om de fleste land har hatt en sterk og nærmest bemerkelsesverdig reduksjon på kort tid. Men i enkelte land, særlig i Afrika, er fruktbarheten fortsatt høy. Både i Asia og Latin-Amerika har det samlede fruktbarhetstallet i gjennomsnitt (2010–2015) kommet godt under 2,3, men med betydelige variasjoner mellom land innenfor kontinentene, særlig i Asia. Gjennomsnittstallet for landene i Afrika ligger fortsatt høyt, på 4,7 barn per kvinne. Tallene er usikre, men variasjonene er store fra det arabiske nordlige Afrika, der Egypt, Libya, Tunisia, Algerie og Marokko har et samlet fruktbarhetstall langt under 4,0, til mange land sør for Sahara med tall over 6,0.
Et av verdens mest folkerike land, Kina, nådde sannsynligvis reproduksjonsnivået eller hadde til og med kommet under det midt i 1990-årene (1,92 i 1995). India, som er omtrent like folkerik som Kina, hadde på samme tidspunkt et samlet fruktbarhetstall på 3,7. Tallet har senere sunket til 2,5 (2010–2015).
De store variasjonene i fruktbarhet mellom land og innenfor land er naturligvis uttrykk for betydelige forskjeller i samfunnsmessige, sosiale, kulturelle og politiske forhold som påvirker kvinners og familiers valg. Det er derfor nyttig å se litt nærmere på hva som kan forklare variasjoner og nedgang i fruktbarhet selv om det her bare kan gjøres stikkordsmessig.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.