injektor

Injektor. For virkemåte se artikkelteksten.

Av /Store norske leksikon ※.

Injektor er en dampstrålepumpe, trykkforsterker, oppfunnet av den franske ingeniøren Henri Giffard i 1858.

Faktaboks

uttale:
injˈektor
etymologi:
av latin, til injeksjon

En dampstråle med høyt trykk sendes inn i en dampdyse hvorved hastigheten øker. Ved blanding med vannet kondenserer dampen i en blandingsdyse og overfører sin kinetiske energi til vannet. Fra blandingsdysen går vannet inn i en fangdyse og derifra gjennom en tilbakeslagsventil i matevanns-trykkledningen til kjelen.

Ved sugende injektor sendes først en fri dampstråle inn i dampdysen til vannet er innsugd og løper ut gjennom overløpsrøret. Deretter forsterkes dampstrålen til den driver matevannet til kjelen. Injektoren kan overvinne mottrykk større enn damptrykket. F.eks. kan man ved damp av atmosfæretrykk mate kjeler med syv ganger atmosfæretrykket, forutsatt at matevannet renner til, og dets temperatur ikke er høyere enn 18 °C. Dampens varmeinnhold blir i matevannet som oppvarmes til 70–90 °C.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg