jernoksider

Jern(II)oksid, også kalt wüstitt, er et ikke-støkiometrisk oksid med NaCl-struktur, med sammensetning mellom Fe_0,90O og Fe_0,95O.

Jern(III)oksid, Fe₂O₃, er svært utbredt som mineral under navnene rødjernstein, hematitt og jernglans. Under ulike navn som engelsk rødt, venetiansk rødt, pompeiansk rødt, caput mortuum og kolkotar, blir oksidet brukt dels som malerfarge, dels som polérmiddel for glass, metaller og edelstener.

Jern(II,III)oksid, Fe₃O₄, inneholder både to- og treverdig jern og kan formelt beskrives som FeO·Fe₂O₃. Det er det bestandigste av jernoksidene, og er et svart, metallglinsende stoff med god elektrisk konduktans (ledningsevne).

Jern(II,III)oksid er sterkt magnetisk (se ferrimagnetisme), og forekommer i naturen som mineralet magnetitt, som er det viktigste og mest utbredte jernmineralet. Store forekomster finnes i Nord-Sverige (Kiruna, Gällivare) og i Sør-Varanger.

Når jern forarbeides i varme, for eksempel ved smiing, dannes jernpartikler som oksideres til Fe₃O₄,og som kalles hammerslag.

På grunn av sin motstandsdyktighet mot syrer, alkalier og klor blir magnetitt brukt som elektrodemateriale ved kloralkalielektrolysen.

Ved svak glødning i luft oksideres fint fordelt Fe₃O₄ til en metastabil modifikasjon av jern(III)oksidet γ-Fe₂O₃ med bibehold av de magnetiske egenskapene.

γ-Fe₂O₃ fremstilles bedre ved luftoksidasjon av molekylære forløpere. γ-Fe₂O₃ omdannes reversibelt til α-Fe₂O₃, hematitt, ved 400 °C.

• jern
• rust
• oksider