Klorfluorkarboner (KFK) er en samlebetegnelse på kunstig fremstilte hydrokarboner der ett eller flere hydrogenatomer er erstattet med halogenene klor eller fluor, eller i noen forbindelser brom.

Faktaboks

Uttale
klorflˈuorkarbˈoner
Etymologi
engelsk chlorofluorocarbons, CFC
Også kjent som
KFK

KFK er meget stabile, ikke-korroderende og ikke-brennbare, og har liten akutt giftighet.

KFK blir også kalt freoner; KFK som inneholder brom, kalles haloner.

Anvendelse

De alminneligste KFK er gasser eller lavtkokende væsker. De har vært brukt i kjøleskap og kuldeanlegg, som aerosoldrivstoffer, som rensemidler og løsemidler og for å skumme opp mange typer skumplastmaterialer. Isolasjonsskum som brukes i hus, inneholder ofte KFK.

Virkning på miljøet

KFK som frigjøres, vandrer helt opp i stratosfæren, der også konsentrasjonen av ozon er høyest. I stratosfæren skjer en fotokjemisk nedbryting av KFK-molekylene, og det frigjøres kloratomer, som via mange kjemiske reaksjoner fører til at ozonlaget brytes ned.

KFK har også betydning for økningen i drivhuseffekten. Det er beregnet at et KFK-molekyl kan ha over 25 000 ganger så stor virkning på drivhuseffekten som et CO 2-molekyl.

Utfasing

Internasjonalt er bruken av KFK kraftig redusert gjennom et forpliktende samarbeid, se Montreal-protokollen. Fra 1995 er det i Norge kun tillatt å bruke KFK i laboratoriesammenheng.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg