Koevolusjon er når to eller flere arter har et nært, økologisk forhold slik at deres evolusjonære utvikling påvirker hverandre.
En viktig del av en arts levemiljø er andre arter. Evolusjonære endringer i en art kan derfor endre miljøet til de artene denne arten interagerer med økologisk. Med andre ord kan en evolusjonær endring i en art føre til seleksjon på egenskaper hos de andre artene. På denne måten kan utvikling i en art føre til endringer i andre arter.
De to vanligste formene for koevolusjon er mutualisme og våpenkappløp.
Koevolusjon kan forekomme som et våpenkappløp, hvor arter konstant må utvikle seg for å holde tritt med hverandre (se også Rød dronning-hypotesen).
Et eksempel på et slikt våpenkappløp er imellom rovdyr og byttedyr. Rovdyr og byttedyr utvikler seg sammen ved at byttedyret utvikler egenskaper som gir bedre forsvar imot predasjon. Rovdyret presses da til å måtte utvikle egenskaper som gjør det enklere å bryte seg igjennom byttedyrets forsvar. Koevolusjon mellom rovdyr og byttedyr kan føre til utvikling av egenskaper som for eksempel bedre sanser, raskere flukt og kamuflasje.
Planter og planteetere har også våpenkappløp. Planter utvikler nye forsvarsmidler mot beiting, for eksempel kjemisk forsvar eller fysiske trekk som torner, mens planteeteren utvikler måter å takle forsvaret på.
Våpenkappløp forekommer også i parasittisme. Parasitten og verten er i et symbiotisk forhold hvor parasitten er avhengig av å snylte på verten for å overleve. For å unngå å dø ut må parasitten utvikle seg gjennom evolusjon for å holde følge med vertens forsvarsmekanismer mot å bli parasittert. Et eksempel er gjøken som parasitterer andre fuglearter ved å legge sine egne egg i deres reir, istedenfor å lage sitt eget reir. Gjøk og vertsart utvikler seg sammen (koevolusjon) ved at gjøken blant annet utvikler egg som ligner mer og mer på vertartens egg, mens vertsarten utvikler seg til å bli bedre og bedre til å gjenkjenne gjøkens egg.
Koevolusjon kan også føre til forhold imellom arter hvor alle involverte arter får noe positivt ut av det. Slike forhold har blitt utviklet som et resultat av positive interaksjoner mellom arter, og kalles for mutualisme.
Eksempler på mutualisme er forholdene mellom flere arter maur og akasietrær. Maurene bruker hule torner på akasietrær som levested og får tilgang på næring fra planten. Akasietrærne på sin side blir beskyttet av maurene mot potensielle trusler, som for eksempel planteetere. Siden begge parter drar nytte av forholdet, drives utviklingen deres sammen i den retningen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.