læstadianere

Av /NTB Scanpix ※.

Læstadianere er tilhengere av den lutherske vekkelsesbevegelsen som oppstod rundt den svensk-samiske presten Lars Levi Læstadius (1800–1861) midt på 1800-tallet. Den læstadianske bevegelsen spredte seg til store deler av Nordkalotten og finnes også i Canada, USA, Estland og Russland. Det finnes ingen medlemsregistre, men man regner med at det i Norge finnes omtrent 50 000 læstadianere.

Faktaboks

uttale:
læstadiˈanere

I Norge finnes det tre hovedretninger blant læstadianerne:

  • De førstefødte finnes i Finnmark, Troms og Nordland og har Gällivare i Sverige som sitt sentrale samlingssted.
  • De småførstefødte, også kjent som Alta-retningen, har Tornedalen og Østerbotten som sitt åndelige sentrum.
  • Lyngen-retningen har sitt samlingssted i Skibotn og finnes bare i Norge.

Lære

Felles for alle retningene er at de vil være strengt lutherske. Martin Luthers skrifter, de lutherske bekjennelsesskriftene og Læstadius' prekener siteres flittig og betraktes som normative.

Læstadianerne har tradisjonelt tilhørt Den norske kirke, deltatt i kirkens gudstjenester, døpt sine barn der og tatt i mot nattverd. Enkelte steder har man imidlertid egen dåp, nattverd og konfirmasjon. Dette har gjerne oppstått som følge av en kritisk holdning til det man oppfatter som en liberal utvikling i kirken, særlig i samlivsetiske spørsmål.

Uavhengig av oppslutningen om kirken har læstadianere møter i egne bedehus. Slike møter kalles forsamlinger. De læstadianske forsamlingene ledes av menn som velges ut fra personlige egenskaper og livsførsel. Predikantene, som de kalles, har en sterk posisjon i forsamlingene. Kvinner kan ikke lede møter eller holde preken i læstadianske menigheter.

Innenfor den lutherske tradisjonen representerer læstadianismen noe nytt ved sin betoning av skriftemål og absolusjon og ved særoppfatninger av enkelte lærepunkter. Omvendelsen fremkalles gjennom botsforkynnelse, og den skal markeres ved skriftemål for en av bevegelsens ledere, som derpå tilsier syndenes forlatelse ved håndspåleggelse. Absolusjon i denne formen gjentas også senere i livet.

Barnedåp og bønn praktiseres, men gjelder ikke som nådemidler. Derimot spiller nattverden en stor rolle i læstadianismens fromhet. Under nattverdhandlingen kan det bryte ut «rørelse» i forsamlingen (se likkadus). Bevegelsen er pietistisk med sterke fromhetskrav, som for eksempel forbud mot røyking, alkohol, dans med mer.

Historie

Vekkelsen oppsto i Karesuando i svensk Lappland i 1840-årene og bredte seg i området nord for Luleälven i samisk- og finsktalende, men også i svensktalende miljøer. Vekkelsen kom tidlig til Finland, der den er utbredt i størsteparten av landet.

Til Norge kom læstadianerne i slutten av 1840-årene, samtidig i Kautokeino, Alta, Lyngen og Ibestad. I Kautokeino tok bevegelsen en fanatisk retning som kulminerte i opptøyer i 1852 med drap og ildspåsettelse. Andre steder artet den seg fredelig, selv om sammenstøt mellom de vakte og prestene forekom. Læstadianismen bredte seg til Tysfjord og Ofoten, delvis til Lofoten og særlig i de indre og nordlige traktene i Troms og over hele Finnmark.

Etter Læstadius' død i 1861 ble Juhani Raattamaa (1811–1899) bevegelsens leder. Etter hans bortgang inntrådte splittelser. Den læstadianske bevegelsen har spilt en sentral rolle for det religiøse livet i Nord-Norge, men finnes også andre steder i Norge.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg