Landhevning og landsenkning er høydeforandringer av landjorden i forhold til havnivået. Landjorden kan på sine steder heve seg eller senke seg flere millimeter i året i forhold til havnivået.

Ved landhevning vil havet trekke seg tilbake, regresjon, og gruntvannområder kan bli til tørre landområder. Ved landsenkning vil havet rykke inn over landet, transgresjon, slik at lavereliggende landområder dekkes av havvann.

Årsaker

Årsaken er dels vertikalbevegelse av litosfæren som følge av erosjon på overflaten eller endringer i tetthet i dypet (se isostasi), og dels at havnivået endrer seg på grunn av klimaendringer som fører til at varierende mengder vann fra havet er bundet på land som is og at havtemperaturen endres, eller at formen av havbunnen forandres som et resultat av platetektoniske prosesser (eustasi).

Foruten den relative landhevning i forhold til havnivået kan en også snakke om en absolutt landhevning i forhold til jordsentrum. I en periode der havnivået stiger som følge av klimaendringer, vil den absolutte landhevningen være større enn den relative.

Måling

Landhevningen bestemmes ved sammenlikning av tidsserier fra vannstandsmålere langs kysten, kombinert med gjentatte presisjonsnivellement innover land. I senere tid er det utplassert permanente GNSS-stasjoner i nærheten av vannstandsmålerne, slik at en ved satellittbaserte metoder oppnår en absolutt høydebestemmelse av målerne.

Landheving i Norge

Porsangen.
Hevede strandlinjer ved Porsangen i Finnmark.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

I Norge spiller landhevningen i paleogen og neogen en stor rolle for landskapet. Da hevet vestre og sentrale del av landet seg med opptil et par kilometer, mens området utenfor kysten alt lenge hadde vært under innsynkning.

Etter istiden har det stort sett vært en hevning de fleste steder. Under istiden ble tynget ned under vekten av isdekket, og da isen smeltet, duppet landområdet opp igjen (postglasial hevning). Det er en tydelig sammenheng mellom innlandsisens lokale mektighet under istiden og mengden landhevning. Vitnesbyrd om den postglasiale landhevningen er flate elvesletter og terrasser høyt over dagens havnivå. Ved Oslo finner man spor etter strendene for 9600 år tilbake som strandlinjer i en høyde på 221 meter (den marine grense). Landhevningen foregikk raskest like etter at isen hadde trukket seg tilbake, men innlandet hever seg fortsatt med ca. 3 mm i året. Den raskeste landhevningen i dag finner sted langs svenskegrensen mellom Troms og Hedmark, ca. 5 mm årlig.

Langs kysten viser gamle vannstandsmerker fra 1839 at landet synker opptil et par mm i året mellom Lindesnes og Stavanger (Lindesnes fyr: 0,1 mm, Markøy fyr: 0,3 mm, Varnes: 1,4 mm, Stavanger: 0,6 mm), mens det hever seg utenfor Trondheimsfjorden lengre nord (Tyrhaug fyr: 0,4 mm, Terningen: 3,3 mm, Agdenes: 2,6 mm).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Olav Vestøl

Lars Mehlums forbedringsforslag er et klart framskritt sammenlignet med den opprinnelige teksten. Har likevel en kommentar: GNSS-stasjoner for å måle landhevningen finnes over hele landet, ikke bare ved vannstandsmålerne.Jeg jobber i Statens Kartverk og vi har ansvar for mer enn 150 slike stasjoner.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg