Forskjellige typer mikrometeoritter, alle funnet i Norge.
.
Nærbilde av strukturen i en mikrometeoritt
.

Mikrometeoritter er støvpartikler (stein) som har falt ned på Jorden fra verdensrommet, og som har klart seg gjennom atmosfæren uten å brenne opp. Gjennomsnittlig størrelse er rundt 0,3 millimeter, altså omtrent som et punktum.

Faktaboks

Uttale
mˈikrometeoritter

Dersom meteoriden er litt større når den kommer inn i atmosfæren vil den lyse opp som stjerneskudd (meteorer) av friksjonsvarmen mot luftmolekylene, og kun etterlate seg meteorittiske røykpartikler. Er meteoriden enda større kan den klare seg gjennom det atmosfæriske fallet og ende som en meteoritt.

Mikrometeorider som faller inn i Jordens atmosfære med rotasjonsretningen kan myklande som usmeltede mikrometeoritter, men de fleste gjennomgår en hel eller delvis smelting og påfølgende rekrystallisering under oppbremsingen i de øverste atmosfærelagene.

Den norske amatørgeologen Jon Larsen har vært sentral i å påvise at mikrometeoritter er relativt enkle å finne overalt på kloden. Før Larsens arbeide ble det primært lett etter mikrometeoritter i Antarktis hvor det er mindre forurensning, og i verdensrommet.

Sammensetning

Mikrometeorittene har hovedsakelig kondrittisk kjemisk sammensetning, for det meste mineralene olivin, ortopyroksen og magnetitt, med innslag av nikkeljern og små korn i platinagruppen. Kun ca 2% av mikrometeorittene er av jern-type, mineralene magnetitt og wüstitt. Usmeltede mikrometeoritter inneholder 12-15% vann og komplekse organiske molekyler.

Mengde

Mengden av kosmisk materiale som lander på Jorden er beregnet ved radarmålinger til ca. 100 tonn i døgnet, det meste i form av mikrometeoritter. Det tilsvarer ett objekt på 0,1 millimeter per kvadratmeter per år. Mikrometeorittene har tidligere blitt funnet i områder med minimal menneskelig påvirkning, som i Antarktis, i dyphavssedimenter og i avsetningsbergarter, men de siste årene er det også blitt funnet mikrometeoritter i urbane strøk.

Opphav

Meteor
Man regner med at om lag 100 tonn materie faller ned på jorden fra verdensrommet per døgn.
Av /NASA.

Opphavet til mikrometeorittene er ennå ikke helt forstått, men det antas å være mineralpartikler fra samtlige støvproduserende himmellegemer i og utenfor solsystemet, altså ikke først og fremst fragmenter av de større meteoridene, som kommer fra asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter.

Forskning tyder på at mikrometeorittene kommer fra kometliknende legemer i Kuiperbeltet utenfor Pluto og/eller fra Oort-skyen, med innslag av presolare korn, altså interstellart materiale, ofte omtalt som stjernestøv.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Genge, M.J, J. Larsen, M. Van Ginneken, M.D. Suttle (2017) An urban collection of modern-day large micrometeorites: Evidence for variations in the extraterrestrial dust flux through the Quaternary. Geology 45 (2): 119-122.
  • Larsen, Jon (2016) In search of stardust, Micrometeorites and other spherules. Arthouse DGB/ Kunstbokforlaget den gyldene banan. ISBN: 978-82-8181-201-7
  • Larsen, Jon (2017) Jakten på stjernestøvet. Mikrometeoritter og andre sferuler. Kunstbokforlaget Den gyldne banan.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg