Morisker

Morisker var spanske muslimer som hadde latt seg døpe etter at Spania ble kristent igjen fra 1492. Morisker i Granada, tegning fra 1530-årene.

Av .
Morisker
I 1609 tok Filip 3 den kontroversielle beslutningen om å gi opp forsøkene på å konvertere dem til katolisismen og i stedet utvise dem fra Spania. I årene frem til 1614 ble omtrent 400 000 morisker sendt ut av Spania. Maleri fra 1616 av morisker som utvises fra Valencia.
Av .

Morisker var navnet på spanske muslimer som var blitt døpt, og på de av deres etterkommere som ikke var fullstendig assimilert i den øvrige kristne befolkningen etter 1492, da hele Den iberiske halvøy igjen var under kristent herredømme.

Faktaboks

Uttale
morˈisker
Etymologi
spansk moriscos

Bakgrunn

Spania og Portugal ble erobret av arabere på 700-tallet. I løpet av den flere hundre år lange kristne gjenerobringen, reconquista, av Den iberiske halvøy ble store grupper muslimer underlagt kristent herredømme og kjent som mudéjarer. Disse ble senere underlagt et stort press for å la seg døpe etter 1492, da det ikke lenger var noen muslimske stater på Den Iberiske halvøy.

Under kristent styre

Fredsavtalen i 1492 ga den muslimske befolkningen i kongedømmet Granada rett til å leve som før og utøve sin religion, men hardhendte forsøk på å konvertere dem til kristendommen førte til en serie opprør og borgerkriger. Den siste brøt ut i Alpujarras i 1568 og sammenfalt med opprøret i De spanske nederlandene. Etter at dette opprøret var slått ned ble moriskene tvangsflyttet ut fra kongedømmet Granada og spredt utover i Castilla slik at de ikke bodde som en gruppe samlet på ett sted. Dette skulle forhindre flere opprør og lette assimileringen.

Den andre store gruppen morisker i Spania bodde i kongedømmet Valencia der flertallet av dem hadde blitt tvangsdøpt av opprørerne under germanias-opprøret på 1520-tallet. Etter at kongemakten hadde slått ned opprøret, bestemte man seg for at dåpen som mudéjarene hadde fått skulle regnes som gyldig selv om den var tatt i mot under tvang. Disse moriskene ble ikke like hardt behandlet som de i Granada, fordi de ble beskyttet av de store jordeierne som brukte dem som arbeidskraft på godsene. De ble i begrenset grad assimilert i den øvrige befolkningen. Helt frem til 1600-tallet var det mange av dem som ikke snakket annet språk enn arabisk.

Hvordan man skulle håndtere den store moriskbefolkningen var et langvarig politisk spørsmål i Spania. Ønsket om religiøs ensretting var sterkt og frykten for at moriskene skulle alliere seg med Det osmanske riket var stor. Dette var bakgrunnen for misjon, tvangsdåp, forbud mot arabisk språk og klær, tvangsflytting og andre tiltak som skulle utslette moriskenes egen identitet og assimilere dem inn i det øvrige kristne Spania. Som døpte kristne var de også underlagt Den spanske inkvisisjonens jurisdiksjon, og enhver muslimsk praksis slik som halal slakting, faste i Ramadan, hvile på fredag og så videre var straffbar.

Utvisning

I 1609 tok Filip 3 den kontroversielle beslutningen om å gi opp forsøkene på å konvertere dem til katolisismen og i stedet utvise dem fra Spania. I årene frem til 1614 ble omtrent 400 000 morisker sendt ut av Spania. De fleste bosatte seg i forskjellige deler av Det osmanske riket, særlig i de nordafrikanske barbareskstatene, der de bidro med lokalkunnskap i kapernes angrep på den spanske kysten. Flere forsøkte å vende tilbake til Spania, og noen ble utsendt flere ganger. De som var godt assimilert fikk bli, og likeledes små barn som ble skilt fra foreldrene og gitt til kristne familier for å oppdras.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg