Kokospalmer
Av /Shutterstock.
Daddelpalme
Palmer har ikke vanlige forgreninger, og ingen sideknopper utvikles. De har et vekstpunkt i toppen som bladene springer ut fra, slik at det dannes en ugrenet stamme med en bladdusk i toppen. Dette kalles apikal dominans.
Av /Shutterstock.
Daddelpalme
Daddelpalme i Marokko. Daddelpalme har fjærformede blader
Daddelpalme
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Palmer er planter som tilhører palmefamilien (Arecaceae). Palmer oppfattes av mange som et symbol på tropene, og de fleste artene har tropisk utbredelse. De er oftest lette å kjenne igjen fra andre planter. Bladene er finnete eller vifteformede og danner en stor dusk i enden av stammen. Stammen er vanligvis slank og med ringformede arr etter avfalne blader.

Faktaboks

Etymologi
Fra latin palma (= håndflate) som viser til bladenes likhet med en hånd
Også kjent som
Palmae
Vitenskapelig navn
Arecaceae

Palmer kan være enstammede eller flerstammede, men de er sjeldent forgrenede. Hver stamme har ett stort vekstpunkt i toppen hvor bladene dannes. Artene varierer i størrelse fra planter på under en meter til trær med stammer på over 45 meter.

Palmene innehar flere rekorder i planteriket, blant annet størst blad (over 25 meter hos Raphia regalis), størst frø (25 kg hos seychellpalme) og størst blomsterstand (8 meter hos Corypha umbraculifera). Familien er vidt utbredt i tropiske og subtropiske områder.

Artene brukes lokalt til mange ulike formål, som mat, taktekking og redskaper. Palmefamilien er en av de økonomisk viktigste plantefamiliene. Størst kommersiell verdi har kokospalme og afrikansk oljepalme, som brukes til produksjon av planteolje og fett til mat og kosmetikk.

Iblant brukes ordet palme om planter som ikke er ekte palmer. Dette gjelder blant annet «yuccapalme» om Yucca (palmelilje) og «bananpalme» om bananplanten (tilhører bananfamilien). Konglepalmene er heller ikke ekte palmer, men tilhører den nakenfrøete ordenen Cycadales.

Beskrivelse

Mauritia flexuosa
Mauritia flexuosa i Belém, Brasil. Denne arten har vifteformede blader og spiselige frukter. Den vokser i våte områder langs Amazonasfloden
Mauritia flexuosa
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Palmene hører til de enfrøbladete plantene. Stammen er forvedet, men mangler årringer og sekundær tykkelsesvekst. De fleste palmer er trær og busker, men mange er også lianer (rottang med flere). Bladet består av bladplate, bladstilk og en bladslire som går hele veien rundt stammen.

Karakteristisk for palmer er at bladplaten er plissert (brettet langs bladnervene). Normalt splitter den seg opp langs nervene så bladet blir fjærformet (finnet) eller vifteformet når bladet er fullt utviklet. Noen få arter har hele blader. Ofte fliser bladsliren seg opp i trevler eller fiber. Noen arter har lukkede bladslirer som danner en karakteristisk sylinder, kalt kroneskaft, omkring de uferdige bladene, som en forlengelse av stammen. De uferdige bladene i sentrum av kronen, særlig på arter med kroneskaft, danner ofte et mørt og velsmakende vev av betydelig størrelse som kalles palmehjerte (også kalt palmemarg).

Blomstene hos enkelte arter er tokjønnede, men det vanlige er enkjønnede blomster. Palmer med enkjønnede blomster har enten hann- og hunnblomster på samme plante (sambu) eller på forskjellige planter (særbu). Blomstene sitter sammen i blomsterstander som kan være store og grenete. Frukten er en steinfrukt, et bær eller en nøtt og har oftest bare ett frø som er rikt på karbohydrater eller olje (kokospalme, oljepalme, betelpalme).

Utbredelse og økologi

Palmefamilien omfatter 188 slekter og 2585 arter og er vidt utbredt i tropiske og subtropiske områder; de eneste som i middelhavslandene går inn i Europa er dvergpalme og kretapalme. De fleste palmene er knyttet til fuktig klima. Størst mangfold av arter fins i tropisk regnskog i Mellom- og Sør-Amerika, Sundaøyene og Papua Ny-Guinea. Noen palmer er karakteristiske for ørken, men vokser da kun på steder med tilgang til grunnvann. Eksempler på slike er daddelpalme, dumpalme og Medemia.

Palmer spiller ofte en viktig økologisk rolle på grunn av sitt store mangfold og ofte tallrike forekomst. Særlig fruktene er en viktig ressurs for mange pattedyr, fugler og fisk. De fleste palmene er tilpasset spredning med dyr. Blant pattedyr som som bidrar til frøspredning kan nevnes elefanter (av dumpalme og delebpalme), gibboner (av Arenga), snikekatter (av sukkerpalme og fiskehalepalme), prærieulv (av Washingtonia), rødrev (av dvergpalme) og agutier (av Socratea). Av fugler kan nevnes hornfugl (av fiskehalepalme og Korthalsia) og papegøyer (av en mengde ulike palmer). Fisken pacu bidrar til frøspredning av Mauritia og andre palmer i Amazonas. Noen få palmer, særlig kokospalme, Nypa og seychellpalme er tilpasset spredning med havstrømmer.

De fleste palmene er insektpollinerte, med bier, fluer og biller som de viktigste gruppene. Palmer som er pollinert av nattaktive biller, har ofte en kraftig temperaturhevning i blomstene (termogenese) som bidrar til spredning av duftstoffer som tiltrekker billene. Flaggermuspollinering er påvist hos noen få arter. Også vindpollinering forekommer.

Bruk

kongepalme
kongepalme (Roystonea regia) dyrket som prydtre ved Brasils nasjonalforsamling i Brasilia
kongepalme
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Palmene er blant de mest anvendelige plantene. Etter gressfamilien og erteblomstfamilien regnes familien som den nyttigste av alle plantefamilier. Deres betydning for mange mennesker i Amazonas og andre regnskogsområder kan vanskelig overvurderes. Få palmer er alment kjent i Norge, men palmefamilien har økonomisk betydning fra lokalt til globalt nivå.

Av palmer med spiselig frukt er daddelpalme mest kjent hos oss, men ulike palmefrukter spises rå eller tilberedt og har mange steder stor betydning lokalt. Palmeolje og palmekjerneolje fra henholdsvis fruktkjøttet og frøene til afrikansk oljepalme produseres i enorme plantasjer i tropisk Asia, Afrika og Amerika. Mange mindre kjente palmer (Oenocarpus, Attalea med flere) er viktige kilder til planteoljer, men brukes bare på lokalt nivå selv om kvaliteten er høy. Sukker utvinnes fra plantesaften til sukkerpalme, Nypa og flere andre arter. Sago utvinnes fra stammen av sagopalmer og fiskehalepalmer. Palmevin høstes fra en rekke ulike arter, gjerne fra blomsterstanden eller fra palmens skuddspiss. Betelpalmen har stor kommersiell verdi i Sør- og Sørøst-Asia på grunn av frøene som er kilde til nytelsesmiddelet betel.

Voks og karnaubavoks utvinnes fra henholdsvis vokspalmer og karnaubapalme. Visse palmer, særlig elfenbenspalmer har en svært hard frøhvite som brukes til knapper, smykker og lignende.

Palmeblad fra en rekke arter brukes til taktekking. Stammen av lianer som rotang brukes til møbelproduksjon. Av mange arter utvinnes ulike kvaliteter av fibre til fletting, tau, tepper og koster. Fibrene tas fra blader, bladstilker, bladslirer og frukter (kokospalmen). Bast utvinnes fra bladene til Raphia.

Veden av kokospalme, palmyrapalme (se Borassus), daddelpalme og mange andre arter, er hard og brukes til tømmer. Veden består av grove bunter av ledningstrenger i en grunnmasse og er tett og hard mot stammens ytterside og mykere mot midten. Massetettheten varierer fra 0,4 til 1,2 g/cm3. Ved uttørking vil stammen ikke sprekke utenfra som en vanlig tømmerstokk, men få tørkesprekker innvendig. Palmetre egner seg ikke til produksjon av planker og bord, men brukes som konstruksjonsmateriale i rund tilstand, eller kløyvd på midten.

Dessuten har palmene verdi som prydplanter. Mange arter brukes som gatetrær og i parker i varme land (kanaripalme, kongepalme, med flere). Andre arter dyrkes i veksthus og som stueplanter. I Norge gjelder dette blant annet dvergpalme, kanaripalme, viftepalmer, kentiapalme, kokospalme, fiskehalepalme, Dypsis lutescens og Chamaedorea.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

palme
Arecaceae
GBIF-ID
7681

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg