pietisme

Pietismen oppstod som en individualistisk reaksjon mot den institusjonelle og kollektive kirkekristendommen. Den var en indrekirkelig reformbevegelse som ikke ville angripe kirkelæren, men flytte interessen fra læren til livet. Den var en kristen vekkelsesbevegelse som på begynnelsen av 1700-tallet i høy grad omformet kirkelivet i lutherske kirker. Bevegelsen startet i 1670 da Philipp Jacob Spener begynte å holde private oppbyggelsesmøter, konventikler, i tillegg til gudstjenesten i kirken, og det oppstod vakte kretser som møttes til oppbyggelse collegia pietatis.

Pietismens idealer er utformet i Speners skrift Pia desideria (Fromme ønsker) fra 1675. Pietistene ble imidlertid snart angrepet fra ortodokst hold for kjetteri og for sin likegyldighet overfor kirkelæren.

Bevegelsen bredte seg raskt og fikk fotfeste i hoff- og adelskretser og ved universitetene. August Hermann Francke ble leder fra 1690-årene. Bevegelsens sentrum var Halle, der pietismen erobret universitetet, og der det ble grunnlagt vaisenhus, forlag og trykkeri. Halle-pietismen var preget av asketisk fromhet, og avvisning av verdslige fornøyelser som dans, teater, kortspill og tobakk ble en hovedsak. Pietismen førte også til interesse for misjon.

Pietismen hadde også en venstre fløy, den radikale pietismen (Johann Konrad Dippel, Gottfried Arnold), som vendte seg med skarp kritikk mot kirken som institusjon. De radikale pietistene ville bare anerkjenne de vakte som kristne og polemiserte mot kirkelæren. I sin historieskrivning gjorde de kjetterne til bærerne av den sanne kristendommen.

Pietismen kom til Danmark-Norge i sin moderate form under Frederik 4. Christian 6s kirkestyre fra 1730 til 1746 var helt preget av den statskirkelige pietismen, blant annet med innføring av konfirmasjonen i 1736, Pontoppidans forklaring i 1737 og opprettelse av folkeskolen i 1739.

Parallelt med pietismen vokste opplysningsbevegelsen frem med den samme tendensen i retning av kirkekritikk og individualisme, men med en annen ånd. Den fortrengte etter hvert pietismen. Fra midten av 1700-tallet var pietismens tid forbi, mens dens religiøse idealer dukket opp igjen på 1800-tallet, i Norge hos haugianerne og i indremisjonsbevegelsen, og den ble med det en betydelig faktor i norsk kirkeliv.

• kristendom
• kristendommens historie
• kristendommens historie i Norge

• Brecht, Martin m.fl., red.: Geschichte des Pietismus, 1993-, 4 b.