Målemetoder og måleenheter for skipsvolum har variert gjennom historien, og var kun i noen grad standardisert før 1800-tallet. Storbritannia innførte et eget standardisert tonnasjesystem for egen flåte i 1854, som senere ble benyttet av andre land.
Admiral George Moorsom hadde i oppdrag å lage et system som skulle beregne skatt og avgifter på skip ut fra fartøyets inntjeningskapasitet. Det ble foreslått å måle skipets kapasitet etter kubikkfot, som var og er, enhetssystemet i en rekke av landene under Samveldet av nasjoner. Dette erstattet da en eldre enhet fra 1300-tallet som tok utgangspunkt i antall vintønner, også kalt tuns eller burdens. Det nye systemet tok i større grad hensyn til dampskip, som konstruksjonsmessig skiller seg betydelig fra seilskip.
Da det nye Moorsom-systemet trådte i kraft i 1854, var Storbritannia et imperium. På grunn av sin omfattende handels- og orlogsflåte, hadde landet stor innflytelse internasjonalt, som gjorde at registertonnet i praksis ble internasjonal standard.
Moorsom-standarden var gjeldende tonnasje fram til Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, vedtok en ny konvensjon mot slutten av 1960-tallet. The International Convention on Tonnage Measurement of Ships, eller Skipsmålingskonvensjonen, ble ratifisert den 23. juni 1969. Denne fastslo at registertonn utfases til fordel for kun tonn, og målemetoden skal følge nye kalkulasjoner. Lovverket trådte i kraft i 1982, og en overgangsperiode fram til 1994 ble innført for å gi rederiene tid til endringen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.