rognkjeks

Rognkjeks

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Rognkjeks er en benfiskart i rognkjeksfamilien som er vanlig langs norskekysten. Dens spesielle utsende og tilsynelatende dårlige svømmeevne gjør den interessant for sportsdykkere. Hannen kalles rognkall og hunnen kalles rognkjeks. Rognkjeksen er ettertraktet på grunn av rogna og fordi den kan brukes som rensefisk for å bekjempe infeksjoner av lakselus i lakseoppdrett.

Faktaboks

også kjent som:
Cyclopterus lumpus

Bygning

Rognkjeksen har en kort, tykk kropp med en sugeskive under buken. Sugeskiven er omdannede bukfinner. En kraftig fortykning av huden på ryggen skjuler første ryggfinne. Kroppen er videre dekket av flere lengderekker med beinknuter i huden. Hannen (rognkallen) er blågrå på ryggen med lysere buk som blir sterkt rødoransje i gytetiden. Hunnen (rognkjeksen) er gråbrun på ryggen med lysere, blågrønne sider og buk. Hunnene (opptil 60 cm, 10 kg) blir mye større enn hannene (opptil 30 cm).

Levevis

Rognkjeksen lever frittsvømmende i havet store deler av livet. De lever vanligvis på dypt vann om vinteren, men vandrer inn på grunnere vann om sommeren, primært for å gyte. Hunnen legger eggene sine i en klump blant stein eller i en sprekk, og hannen holder vakt inntil eggene er klekket. Flere hunner kan legge eggene sine i reiret til en hann, og hunnene legger trolig egg i flere ulike hanners reir.

Nyere studier tyder på at hunnene vandrer ut mot havet og dypere vann ganske raskt etter gyting. Hannene kan passe på eggene i reiret sitt i opptil to måneder. De unge rognkjeksene lever i tarebeltet det første leveåret før de vandrer ut i de fri vannmasser der de lever av plankton. Rognkjeksen er en av få fisker i våre farvann som spiser maneter. De blir kjønnsmodne etter to til fire år, og vanlig levealder er syv til åtte år.

Utbredelse

Rognkjeksen er utbredt på begge sider av Nord-Atlanteren, inkludert Østersjøen, og er vanlig langs hele norskekysten. Hovedmengden av bestanden i Norge gyter langs kysten av Nordland, Troms og Finnmark.

Fiske

Rognkjeksen ble opprinnelig hovedsakelig fisket på grunn av rognen, som blir bruk til produksjon av kaviar. Rogna eksporteres ofte til Danmark og foredles til Limfjordkaviar. På tidlig 2000-tall deltok 300-400 fartøy i det norske fisket og disse høstet årlig rundt 2000 tonn fisk, noe som tilsvarer omtrent 400 tonn rå rogn.

I 2015 deltok kun 35 båter i fisket; disse fanget rundt 53 tonn rå rogn tilsvarende 352 tonn rognkjeks. Mesteparten av fisket etter rognkjeks skjer i Barentshavet.

Havforskningsinstituttet anser at rognkjeksbestanden for tiden behøver reguleringstiltak og anbefaler at beskatningen ikke overskrider 400 tonn rogn i året.

Rognkjeks som pussefisk

Rognkjeks produseres i egne oppdrettsanlegg til bruk som rensefisk. Her fra en tank på Høyteknologisenteret, Marineholmen i Bergen hvor det forskes på rensefisk.
Oppdrett
Av /NTBscanpix.

Oppdrettsnæringen bruker nå ulike arter fisk som pussefisk (rensefisk) i merdene. Hovedproblemet de søker å løse er masseoppblomstring av lakselus. Slike oppblomstringer er et problem både for helsen og kvaliteten til oppdrettslaks og fordi lakselus fører til økt dødelighet hos ville laksefisk.

Rognkjeks, og ulike arter leppefisk, settes derfor ut i merdene for å plukke lakselus som sitter på laksen. Det er stort sett ung rognkjeks fra oppdrett som brukes til dette. Dette har ført til at rognkjeks nå er den tredje viktigste oppdrettarten i Norge, ut fra verdi. Tall fra Fiskeridirektoratet for 2018 viser at rundt 30 millioner rognkjeks, til en verdi over 690 millioner kroner, ble satt ut i norske oppdrettsanlegg.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg