På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 1970-tallet ble det levert flere forslag til et samisk flagg fra ulike hold. Det var imidlertid først under Alta-kampen at et av forslagene fikk bredt gjennomslag. I 1986 ble dagens sameflagg offisielt vedtatt av den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, hvor delegater fra Norge, Sverige og Finland var samlet.
Flagget man ofte kaller «det første sameflagget» hadde et rødt felt til venstre og et større blått felt til høyre, separert med ei venstrestilt gul linje. Dette flagget var inspirert av farger og mønstre man finner i tradisjonell samisk design. De tre fargebåndene i det aktuelle størrelsesforholdet forekommer for eksempel på enkelte samekofter. Fra 1960-tallet ble mønsteret også brukt som designelement på annet enn klær, blant annet på et bokomslag og en talerstol.
I 1977 foreslo Synnøve Persen fra Porsanger, som da var student ved Kunstakademiet i Oslo, mønsteret til bruk som sameflagg. Persen fikk ideen til å designe et samisk flagg etter en studiereise til en annen nordisk minoritetsbefolkning, færøyingene. Persen lot seg inspirere av de nordiske flaggene og tradisjonell samisk design. Hun foreslo at flagget kunne brukes under Alta-aksjonene. Det har senere vist seg at det samme tradisjonelle mønsteret tidligere hadde blitt tatt i bruk som flagg lokalt i Kárášjohka ved noen anledninger, første gang i 1962 med Marit Stueng som opphavsperson. Da Alta-kampen tiltok i styrke fra og med 1978, ble flagget som Persen hadde foreslått tatt mye i bruk, og etter hvert kjent som et uoffisielt flagg for samefolket.
På 1980-tallet avholdt
Nordisk sameråd
en konkurranse for å komme fram til et felles, internasjonalt sameflagg. Til denne konkurransen kom det inn 74 forslag fra 27 ulike forslagsstillere. Det uoffisielle sameflagget ble også tatt med som kandidat. Ei arbeidsgruppe under Samerådet diskuterte forslagene forut for den 13. nordiske samekonferansen som skulle foreta det endelige valget.
Et av forslagene som ble levert var fra den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn. Båhl tok utgangspunkt i flagget fra Alta-kampen, men tilførte ei grønn stripe til venstre for den gule og en sirkel i rødt og blått på midten av flagget. Båhls endring av flagget var inspirert av tradisjonelle samiske symboler fra blant annet runebommer, av samisk kulturs forhold til sola, månen og naturen for øvrig, samt av det episke diktverket «Solsønnens frieri i jettenes land» som gjengir legenden om at samene er solas sønner og døtre.
Ingen av flaggforslagene ble levert med forklaring på sin symbolikk, men arbeidsgruppa gjenkjente den delte sirkelen i Båhls forslag som et symbol på sola og månen. Det ble fremheva at sol/måne-sirkelen brukes i flaggene til andre urfolk, som grønlenderne og de australske aboriginene. Sirkelen ble også ansett som et godt symbol på samisk samhold. Hva gjelder fargevalget hadde det tidligere vært innvendinger mot det eksisterende sameflagget at rødt, blått og gult er «nordsamiske» farger, og at den grønne stripa ville gjøre det lettere for andre samiske grupper å identifisere seg med flagget.
Et flertall av komiteen gikk inn for det nye flaggforslaget, mens et mindretall gikk inn for å beholde det første sameflagget. På den 13. nordiske samekonferansen, som ble avholdt i 1986, fikk konferansen velge mellom Synnøve Persens flagg fra 1977 og Astrid Båhls forslag. Da saken var ferdig debattert, ble det til slutt enstemmig flertall for det som i dag er samenes flagg.
Kommentarer (2)
skrev Elke Schmidt
Hei,
vi diskuterte denne artikkelen på lørdag og så at bildet (foto) av flagget er speilvendt???
Kunne Dere sjekke det?
Hilsen
Elke
svarte Ida Scott
Hei! Tusen takk for tilbakemelding - du har helt rett. Vi skal fikse det. Vennlig hilsen Ida Scott, redaksjonen.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.