slagskip

Betegnelsen slagskip ble vanlig i siste halvdel av 1800-tallet om linjeskip. De første slagskipene med kanontårn og dampmaskiner i tillegg til seil ble tatt i bruk på 1860-tallet, og de første helt uten seil fra 1870-tallet. I 1906 satte det britiske slagskipet HMS Dreadnought en ny standard for hvordan slagskip skulle konstrueres. Med HMS Dreadnought fjernet man sekundærbestykningen og økte hovedbestykningen med flere kanoner, slik at skipet fikk større ildkraft mot mål på avstand. Skipet var også det første slagskipet med dampturbiner for fremdrift. Slagskip bygget etter samme formel ble lenge kalt dreadnoughts

Under den russisk-japanske krig i 1905 hadde slagskip et deplasement omkring 15 000 tonn. Ved utbruddet av andre verdenskrig var enkelte slagskip opp mot 40 000 tonn. De største slagskipene som noensinne ble bygget, var de japanske Yamato og Musashi på over 62 000 tonn.

De siste slagskipene i bruk var USAs fire slagskip av Iowa-klassen (USS Iowa, USS New Jersey, USS Missouri og USS Wisconsin, bygd under andre verdenskrig). De gikk etter Koreakrigen i opplag. USS New Jersey ble satt inn i tjeneste igjen under Vietnamkrigen, og i 1980-årene ble alle fire etter modernisering satt inn enkeltvis i konfliktområder, blant annet utenfor Persiabukta. Slagskipene var vel egnet for presisjonsbombardering av landmål. Slagskip av Iowa-klassen (USS Missouri og USS Wisconsin) ble for siste gang brukt under Golfkrigen 1990–1991. Fartøyenes 40,6-centimeter kanoner ble brukt for bombardering av landmål. Skipene avfyrte også Tomahawk langtrekkende missiler.

• krigsskip
• slagkrysser