solenoid

Strømførende solenoid (spole) med magnetfelt. Sirklene markerer skjæringene av den strømførende viklingen med planet figuren er tegnet i. Prikkene i sirklene markerer at strømmen går ut av planet mot oss, mens kryssene markerer at strømmen går inn gjennom planet, vekk fra oss. Pilene på de magnetiske feltlinjene viser magnetfeltets retning. Dette er et dipolfelt. Den siden hvor magnetfeltet kommer ut av spolen kalles sydpolen og den siden feltet går inn mot spolen kalles nordpolen.

Solenoid er en sylindrisk, tett viklet spole av isolert ledningstråd, ofte brukt som elektromagnet.

Faktaboks

uttale:
solenoˈid
etymologi:
av gresk ‘kanal, rør’ og -oid

I en strømførende spole går det et magnetfelt gjennom spolen (se figur). Den magnetiske flukstettheten er proporsjonal med strømstyrken. Dersom strømmen endres vil derfor magnetfeltet variere, og det induseres en spenning som ifølge Lenz' lov virker mot endringen i strømmen. På denne måten kan en spole brukes til å lage selvinduksjon.

Betegnelsen solenoid ble innført i 1823 av André Marie Ampère.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg