Sosial mobilitet er personer eller gruppers mulighet til å bevege seg mellom ulike sosiale posisjoner innenfor et samfunn. Denne bevegelsen er ofte påvirket av faktorer som utdanning, økonomisk og sosial status eller forandringer i sosial kapital. Selv om utdanning tradisjonelt har vært en nøkkel til oppadgående mobilitet, blir en persons tilgang til og suksess innen utdanning direkte påvirket av deres sosiale klasse og økonomiske situasjon.
Mobilitet kan være absolutt eller relativ. Absolutt mobilitet ser på fremgang over generasjoner (intergenerasjonell), mens relativ mobilitet sammenligner en persons mobilitet med andre i samme gruppe (intragenerasjonell).
Et konsept knyttet til mobilitet er «stickiness». Dette oppstår ofte i endene av den sosioøkonomiske stigen, hvor personer eller grupper enten forblir nederst på grunn av manglende ressurser, eller forblir på toppen på grunn av rikelig med ressurser.
Mobilitet kan måles på ulike måter, for eksempel ved å studere endringer i inntekt, formue, yrkesgruppe, geografisk posisjon eller sosial klasse.
Vertikal mobilitet er bevegelse opp eller ned den sosiale, økonomiske eller yrkesmessige stigen. Hvis noen som for eksempel er født i arbeiderklassen oppnår høyere utdanning, får en godt betalt jobb og går over til middelklassen eller høyere, kan dette forstås som vertikal oppadgående mobilitet. Mobilitet hvor en person eller gruppe forflytter seg fra en lavere sosial eller økonomisk klasse til en høyere, er ofte beskrevet som en klassereise, og kan også involvere endringer i verdier, vaner, og tilhørighet.
Horisontal mobilitet beskriver bevegelsen mellom ulike posisjoner som ikke nødvendigvis har en høyere eller lavere status. For eksempel kan bytte til et annet yrke med samme lønnsnivå og status, eller endring i politisk eller religiøs tilhørighet, være eksempler på horisontal mobilitet.
Vertikal og horisontal mobilitet faller ofte sammen.
Kommentarer (3)
skrev Gina Wilhelmsen
Er det mulig å komme med flere eksempler på sosial mobilitet / horisontal mobilitet?
Kan man si at samer har gått gjennom horisontal mobilitet med tanke på fornorskning og rettigheter?
svarte Mari Paus
Hei Gina, takk for innspillet! Artikkelen er veldig knapp og skal utvides, forhåpentligvis snarlig. Hilsen Mari i redaksjonen.
svarte Jan Frode Haugseth
Spørsmålet om samers opplevelse i lys av fornorskningspolitikken og kampen for rettigheter er komplekst, og passer kanskje ikke som del av selve artikkelen. Fornorskningen av samene i Norge var en politikk som søkte å assimilere samisk kultur, språk og identitet inn i den norske majoritetskulturen. Dette betød at politikken bidro til å frarøve samiske kulturers for deres unike kulturelle kjennetegn. Dette kan muligens anses som en form for tvungen eller voldelig horisontal mobilitet hvor samene ble presset til å endre sin kulturelle og språklige identitet. Men det er ikke vanlig å snakke om slike prosesser som horisontal mobilitet.
På den andre siden, med de senere års anerkjennelse av samiske rettigheter, revitaliseringen av samisk språk og kultur, og etableringen av Sametinget, har samene i noen grad styrket sin posisjon innenfor den norske staten. Dette kan kanskje sees som et forsøk på å "låse" mobilitet, i den forstand at samenes sosiale, kulturelle og politiske status har blitt juridisk sidestilt med det norske.
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.