språk i Norge

Bokmål er utviklet fra dansk skriftspråk på et norsk talemålsgrunnlag, spesielt østlandsk. Nynorsk ble grunnlagt av Ivar Aasen (1813–1896) og er basert på en sammenlikning av de norske dialektene. Begge målformene har nærmet seg hverandre gjennom bruk og gjennom en rekke rettskrivningsreformer. Det offisielle normeringsorganet for norsk skriftspråk er Språkrådet.

Bokmål og nynorsk er formelt likestilte. Bokmålet dominerer kvantitativt, ikke minst på grunn av sin dominans i hovedstadsområdet og i andre storbyområder. 11,5 prosent av grunnskoleelevene hadde nynorsk som opplæringsspråk i skoleåret 2022/2023. Statistikk over totalt antall nynorskbrukere finnes ikke, men tallet blir alminnelig antatt å ligge mellom 10 og 15 prosent.

Nynorskens kjerneområde som primærspråk på alle samfunnsområder er det meste av landsbygda og en del tettsteder på Vestlandet pluss fjellbygdene i Nord-Gudbrandsdal, deler av Valdres og Hallingdal, Vest-Telemark og Setesdal. Utenfor dette kjerneområdet står nynorsken sterkest i offisiell språkbruk og i kulturlivet (litteratur, teater, kringkasting, kirke).

De eldste minoritetsspråkene vi kjenner i Norge tilhører den samiske språkfamilien. Samisk har vært talt i landet lenger eller like lenge som norrønt, som er forløperen til moderne norsk. Samefolkets hjemland, Sápmi, er delt mellom fire land: Norge, Sverige, Finland og Russland. Til den norske delen av Sápmi regner man i dag Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag og noen områder umiddelbart sør for Trøndelag. I eldre tid ble samisk talt også sør for dette området.

Finnmark og Troms er et nordsamisk område med unntak av noen områder i Sør-Varanger, der man fra gammelt av har talt skoltesamisk. I Nordland tales de tradisjonelle samiske språkene nordsamisk, lulesamisk, sørsamisk, pitesamisk og umesamisk. De to sistnevnte er imidlertid i liten bruk. I Trøndelag og sør for dette er sørsamisk det tradisjonelle samiske språket.

Nordsamisk, det største av de samiske språkene, er i dag også utbredt utenfor det området hvor det opprinnelig ble talt. Det finnes blant annet mange nordsamisktalere i Oslo og omegn.

Fra og med midten av 1800-tallet utførte den norske staten en aktiv fornorskingspolitikk mot samene, som medførte at språket forsvant fra store områder av Sápmi. Skjønt det har foregått en samisk revitalisering av kultur, identitet og språk siden andre halvdel av 1900-tallet, er de samiske språkene fortsatt truet.

I dag har samisk særskilt vern i Grunnloven, Sameloven og Opplæringsloven. Personer som bruker eller ønsker å lære seg samisk er beskyttet av visse rettigheter som skal sikre dem muligheten til å gjøre dette. Noen av disse rettighetene er gyldige i hele landet, andre er begrenset til samisk språkforvaltningsområde. Dette området består av kommunene Karasjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger og Tana i Finnmark; Kåfjord og Lavangen i Troms; Hattfjelldal og Tysfjord i Nordland; og Snåsa og Røyrvik i Trøndelag. Fylkeskommunene som disse kommunene ligger i, er også omfattet av forvaltningsområdet.

• dialekter i Norge
• norsk
• nynorsk
• bokmål
• samisk
• kvensk
• romani
• romanés
• nasjonale minoriteter i Norge
• innvandring

• Almenningen, Olaf med flere (red.): Språk og samfunn gjennom tusen år: Ei norsk språkhistorie, 6. utgave, 2002
• Johnsen, Egil Børre, red.: Vårt eget språk, 1987, 3 bind
• Torp, Arne & Lars S. Vikør: Hovuddrag i norsk språkhistorie, 4. utgave, 2014