Anemone hepatica
Art Blåveis Hepatica nobilis
Familie Soleiefamilien Ranunculaceae
Orden Soleieordenen Ranunculales
Klasse Tofrøblada planter Dicotyledoneae
Rekke Dekkfrøa planter Angiospermae
Rike Planteriket Plantae
Systematiserte tovinger
Kategorisering av insekter.
Av /United States Navy.

Systematikk i biologi er inndelingen av alle livsformene på jorda i grupper som arter, slekter, familier og ordener. Dette er et hierarkisk system der en eller flere arter hører til en slekt, en eller flere slekter hører til en familie, og så videre. For eksempel hører arten menneske (Homo sapiens) til menneskeslekten Homo som igjen er del av familien store menneskeaper, Hominidae.

Faktaboks

Uttale
systˈem
Etymologi
av gresk ‘sammenstilling’

Fagfeltet systematikk omfatter også metodene som brukes for å sortere jordas biologiske mangfold i ulike grupper. Målet med systematikk i biologien er å systematisere kunnskapen om organismene som finnes på jorda. En felles systematikk gjør det mulig å kommunisere presist om:

  • nye arter som oppdages for vitenskapen
  • hvilke arter som er utrydningstruet
  • hvilke arter som er funnet på et geografisk område
  • hvilke arter som er i nær slekt med hverandre

Klassifikasjon og taksonomi står sentralt i arbeidet med å systematisere livet på jorda.

Hierarkisk system

Systematikk i biologien går ut på å plassere arter i grupper på forskjellig nivå i et hierarkisk system.

  • Den grunnleggende systematiske enheten i biologien er arter (species).
  • Beslektede arter samles i slekter (genus).
  • Beslektede slekter samles i familier (familia).
  • Beslektede familier samles i ordener (ordo).
  • Beslektede ordener samles i klasser (classis).
  • Beslektede klasser samles i rekker (phylum).
  • Beslektede rekker samles så i riker (regnum).
  • Beslektede riker samles i domener (superregnum).

Grupper på et nivå i hierarkiet kan aldri overlappe. For eksempel kan en familie inneholde flere slekter, men en slekt kan aldri tilhøre mer enn én familie. Enhver art på jorda har derfor sin unike plass i det systematiske hierarkiet.

Menneskets plassering i hierarkiet:

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
art Moderne menneske Homo sapiens
slekt menneskeslekten Homo
familie store menneskeaper Hominidae
orden primater Primates
klasse pattedyr Mammalia
underrekke virveldyr Vertebrata
rekke ryggstrengdyr Chordata
rike dyreriket Animalia
domene eukaryoter Eukarya

Som oversikten viser er mennesket virveldyr, pattedyr og primat. De ulike betegnelsene viser til ulike nivåer i hierarkiet.

Det er et overordnet mål at systematikken i stor grad reflekterer evolusjonshistorien. Arter som befinner seg i samme slekt er derfor nærmere beslektet med hverandre enn arter som sorteres under en annen slekt. Prinsippet om slektskap gjelder også for hvordan arter er sortert i familier, ordener, klasser, rekker og riker.

En slik systematisk gruppering av levende organismer etter graden av evolusjonært slektskap kalles ofte det naturlige system.

Det latinske navnet til en organisme består alltid av to deler som reflekterer organismens plassering i de to laveste nivåene av hierarkiet. Det første navnet til organismen kalles slektsnavnet og viser til hvilken slekt arten tilhører. Det andre navnet kalles artsepitetet og viser til hvilken art organismen tilhører.

Det latinske navnet på vår art er Homo sapiens. Dette slektsnavnet sier oss at vi tilhører arten sapiens i slekten Homo.

Den vitenskapelige nomenklaturen med blant annet todelte artsnavn (binomial nomenklatur) ble etablert av botanikeren Carl von Linné.

Ulike deler av biologien legger forskjellig vekt på deler av det systematiske hierarkiet. I botanikk er det for eksempel vanlig å fokusere på arter og slekters plassering i familier, mens det legges mindre vekt på familienes plassering i ordener. I zoologien er derimot familienes gruppering i ulike ordener svært viktig for den overordnende systematikken.

Det er også vanlig å utvide hierarkiet med forskjellige under- og overenheter for enkelte grupper av organismer. Ordenen rettvinger (Orthoptera) deles for eksempel inn i to underordener: gresshopper (Caelifera) og vortebitere og sirisser (Ensifera).

Evolusjon som utgangspunkt for systematikken

Carl von Linné, svensk lege, zoolog, botaniker og systematiker. Den latinske terminologi med den binære nomenklatur skriver seg fra ham. Bildet er malt av Alexander Roslin i 1775. Bildet er i det fri.

.
Lisens: fri

Det var svensken Carl von Linné som på midten av 1700-tallet foreslo den moderne hierarkiske inndelingen av jordas organismer. Evolusjon ved naturlig utvalg var ikke kjent på Linnés tid og arter ble derfor systematisert på bakgrunn av hvor like de var i enkelte utvalgte trekk og egenskaper.

I dag vet vi at likheten mellom grupper av arter skyldes deres felles evolusjonære historie. Den moderne systematikken baserer seg derfor i stor grad på utviklingslæren, som fremhever at alle organismer er i slekt med hverandre.

Arter grupperes slik at de som er nærmest i slekt med hverandre evolusjonært plasseres sammen i egne slekter. Slekter grupperes i familier og familier i ordener, hele tiden med evolusjonært slektskap som kriterium. Slik tar man sikte på at systematikken i stor grad skal reflektere livets evolusjon på jorda.

Sentralt i moderne systematikk står derfor arbeidet med å rekonstruere arters slektskapsforhold. Arters slektskap undersøkes i stor grad ved å studere likheter i morfologi, anatomi, fysiologi og embryologi, men spesielt viktig er studiet av hvor like arter er genetisk.

Jo likere to arter er genetisk, jo kortere tid er det siden artene utviklet seg fra en felles stamform. Genetikk er derfor en nøkkel til å systematisere arter i moderne biologi.

Å systematisere organismer er en utfordring

Arter er den basale enheten i den biologiske systematikken. Dessverre er det ikke alltid å lett å vite hva som bør definere en art. Innen zoologi defineres ofte arter ut ifra det biologiske artsbegrepet. Dette artsbegrepet definerer alle individer som kan få fruktbart avkom med hverandre som tilhørende én art. Mennesker kan ikke få avkom med sjimpanser og er derfor forskjellige arter ut ifra denne definisjonen.

Men det biologiske artsbegrepet har mange begrensninger. For eksempel kan det ikke brukes på organismer som ikke formerer seg seksuelt eller på utdødde dyr (fossiler). I slike tilfeller brukes andre artsdefinisjoner, og ofte defineres arter ut ifra hvor ulike de er andre grupper genetisk.

Selv om arter kan defineres mer eller mindre presist ved bruk av forskjellige artsdefinisjoner, er dette vanskeligere for de høyere kategoriene i det systematiske hierarkiet. For eksempel finnes det ikke noen definisjon på hva som definerer en slekt, familie eller orden.

Arters plassering i det systematiske hierarkiet er derfor i stor grad et skjønnsspørsmål og diskuteres følgelig hyppig av fagfolk.

Et annet eksempel på at systematikk er et levende felt med mye diskusjon er uenigheten om hvor mange riker vi bør sortere arter inn i.

Lenge regjerte femrikemodellen med følgende riker:

I den senere tid heller mange til å dele de prokaryote organismene (bakteriene) i to riker, Eubacteria (bakterier) og Archaebacteria (erkebakterier). De eukaryote organismene deles videre inn i mange riker, hvor flere av dem må sees på som provisoriske. Det diskuteres dessuten om soppriket og dyreriket skal slås sammen til riket Opisthokonta, og om rødalgeriket og planteriket skal forenes til et overordnet planterike.

Moderne biologer samler dessuten rikene i tre domener:

  • bakteriene (Bacteria)
  • erkebakteriene (Archaea)
  • eukaryote organismer, det vil si med cellekjerne (Eukarya)

Systematikk i planteriket

Systematikken som i dag i stor grad benyttes av botanikere verden over for blomsterplanter er fastsatt av en faggruppe som kalles Angiosperm phylogeny group. De har utgitt arbeidene i flere runder, og den siste kalles APG IV (altså APG4). Denne plantesystematikken skiller seg delvis fra resten av biologiens systematikk. Over ordens-nivået er ikke gruppene i APG IV-systematikken ordnet i hierarkiske grupper som rekker og klasser, som i den øvrige biologien, men arrangeres i grupper som kalles klader, og som speiler vår kunnskap om planterikets evolusjon.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (6)

skrev Ole Andreas Hoel

Burde det finnes en artikkel (eller del av denne artikkelen) om synonymer og navneendringer innen systematikken som forklarer hvorfor mange slekts- og artsnavn endres over tid? Som fagansvarlig for paleontologi har jeg flere historier om systematiske navn som har endret seg eller har endret innhold, og en generell forklaring hadde vært grei å linke til.

svarte Marit M. Simonsen

Takk for innspillet! Jeg foreslår at det skrives inn i artikkelen binær nomenklatur, og skal følge det opp.

svarte Marit M. Simonsen

Takk for kommentaren. Vi bør opprette en ny artikkel om klader, og jeg oversender forslaget til en fagansvarlig i botanikk.

skrev Egil Ingvar Aune

AGP IV gjeld berre dekkfrøa planter (dei eigentlege blomsterplantene), altså ikkje all plantesystematikk, slik som det kan sjå ut som i artikkelen.

svarte Marit M. Simonsen

Takk for innspillet. Det er nå presisert.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg