Trommer av . Begrenset gjenbruk

tromme

Jon Christensen (1943–2020) var en av de fremste trommeslagerne innen jazz i Norge.

Trommen er et musikkinstrument i slagverkfamilien, som kommer i mange materialer og størrelser. Den er blant de eldste og mest utbredte instrumentene og finnes i mange varianter i forskjellige kulturer. Det kan være alt fra tradisjonelle trommer som er hugget fra et stykke tre, til de moderne trommene med millimeterpresisjon i konstruksjonsprosessen.

Faktaboks

etymologi:
av tysk trommel

Trommer brukes ofte som akkompagnement til sang og dans, i seremonier, og i en rekke ulike orkesterformer. Trommens rolle i musikken er ofte å holde tempoet jevnt eller understreke andre instrumenter. Eksempler på dette er trommesett i populærmusikken eller basstrommen i janitsjarkorpsenes marsjmusikk.

Trommer klassifiseres som en membranofon, fordi trommeskinnet er en membran som vibrerer for å skape lyd. Utøveren som spiller skaper lyd ved å bruke trommestikker, hender, visper, køller eller hva enn man kan bruke for å sette i gang svingninger i membranen.

Kart over standard skarptromme.

Beskrivelse

Trommer har en viktig rolle i korps. Hans Majestet Kongens Garde har et hovedkorps på rundt 55 soldater som er organisert som et janitsjarkorps. Signaltroppen består av rundt 30 gardister, og er et rent marsj og fanfarekorps, med hornblåsere og trommeslagere.

Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Trommer er blant de eldste og mest utbredte instrumentene og finnes i mange varianter i forskjellige kulturer. Sjaman-tromme fra Altaj-fjellene, på grensen mellom Kina og Mongolia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Trommer har ofte en sylindrisk eller timeglass-aktig form. Kroppen kalles sarg, eller shell, som er et engelsk lånord.

Sett ovenfra vil sargen ha en sirkelformet side. Her trekkes et trommeskinn over. Skinnet som legges på den øverste siden av trommen kalles slagskinn eller overskinn og er det skinnet som i størst grad bestemmer trommens tonehøyde, alt etter hvor mye man strammer det. På det fleste trommer skrus skinnet fast med en sargring, eller rim på engelsk, som holder skinnet nede. Dette festes i en anretning som er montert på sargen. Denne anretningen kalles stemmeskruehus, eller lugs,som er enda et engelsk lånord. Skinnet kan også slakkes og strammes med taustramming. Da festes det ofte mellom over- og underskinn så begge skinn påvirkes av hvor mye man strammer. På rammetrommer festes skinnet ofte rett på rammen/sargen med små spikre eller i noen tilfeller med lim.

På mange trommer er det også et skinn på undersiden av trommen, dette kalles resonansskinn eller underskinn. Dette bidrar til tone og klang, og vil også påvirkes av hvor mye man strammer det.

Størrelsen til trommer måles i tommer. For eksempel er en standard skarptromme fjorten tommer.

Trommer kan komme i materialer som tre, metall, akryl, pleksiglass eller kobber. Trommer av tre er ofte laget av trebiter som er limt sammen i en sirkel, og skåret og pusset til planlagt størrelse. Dette gjøres enten ved å lime flak sammen i flere lag eller ved å lime sammen staver av tre i en sirkel. Man kan også skjære ut trommen av et helt stykke tre. Det kan være flere forskjellige typer tre i en tromme, hvor forskjellige tretyper har forskjellige roller i hvilken klang trommen får.

Av samme grunn lages trommer i de andre materialene. I tillegg er vinkelen på trommens bærekant viktig for trommens artikulasjon. Bærekanten er den delen av trommen hvor skinnet treffer sargen.

Varianter

I afrikanske musikktradisjoner finnes mange særpregede instrumenter og musikalske uttrykk. Trommer finnes i utallige størrelser og utforminger.
Kvinner i Njawara i Gambia som synger og spiller kalebass-tromme (2006)

Trommer kommer i mange varianter. Ofte har hver variant av tromme en bestemt rolle i et lydbilde eller i en spesiell kulturell sammenheng. Eksempelvis er marsjbasstrommen viktig for å holde tempo, eller for å gi signaler til et marsjerende korps. Et annet eksempel er sjamantrommer, som brukes i diverse religiøse ritualer.

Skarptromme

Skarptromme, eller lilletromme, er et instrument med en midtregister til diskant-rolle i lydbildet. Den kjennes ofte igjen på den karakteristiske «forvrengte» trommelyden. Skinnet som brukes på skarptrommen er i hovedsak bestemt av hvilken klangfarge man er ute etter. I klassisk musikk er det ikke uvanlig å ha naturskinn (kalveskinn eller geiteskinn) på trommene, mens i populærmusikk, rock og jazz er det vanligere med plastskinn.

Toms

I pop og rock er trommesettet den vanligste formen for trommer.

Toms, eller tomtom, er trommer som strekker seg fra midtregister og ned til bassregister. Det er trommer som ofte kjennetegnes med sin litt hule lyd, ofte med en distinkt tonehøyde. Toms er ofte å finne i et standard trommesett, men også i orkestermusikken og den klassiske solomusikken for slagverk. Disse trommene bruker oftest med plastskinn, og finnes i varianter med og uten resonansskinn.

Stortromme

Stortromme, eller basstromme, dekker bassregisteret. Det er trommer som kjennetegnes ved sin dype klang og store størrelse. I et trommesett står basstrommen på gulvet under resten av trommene og spilles med en pedal. Orkesterbasstrommen henger ofte i en ramme hvor man kan spille på den fra en stående posisjon. Marsjbasstrommen blir ofte montert i et bandolær på musikeren som spiller.

Pauke

Pauke, eller timpani, er å regne som et bassinstrument i orkesterverden. Det er en kjeleformet tromme som ved hjelp av et stemmesystem raskt kan stemmes om. Pauker finnes oftest i kobber, men det produseres også lettere og rimeligere instrumenter i glassfiber. Pauker finnes like ofte med naturskinn som med plastskinn.

Håndtrommer og tradisjonstrommer

Håndtrommer og tradisjonstrommer finnes i utallige varianter og fra mange ulike tradisjoner og kulturer. I Norge har vi eksempelvis den samiske runebommen, som er en rammetromme, og den tradisjonelle norske slåttetrommen. Rundt i verden finnes også håndtrommer i mange forskjellige kulturer. Likheten mellom disse er at de oftest er et dyreskinn som er strammet over en treramme, eller en sarg, og er ofte festet med en form for sargring eller med spiker rett inn i trommens kropp. Det finnes også utallige varianter av håndtrommer som djembe, congas og bongos.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg