vekstfaktorer (botanikk)

1. Elektromagnetisk stråling som for eksempel UV, synlig lys, kortbølget og langbølget infrarød varmestråling
2. Temperatur
3. Vind som gir avkjøling via påtvunget konveksjon (varmestrømning), og senker tykkelsen på grenselaget rundt planten

1. Konsentrasjonen av karbondioksid (CO₂), oksygen (O₂) og vanndamp i luft (H₂O). Sistnevnte målt som relativ fuktighet, vanndamptrykk, vanndamptrykkdefisit, eller duggpunkttemperatur.
2. Jorda og dens matriks: geologisk opprinnelsesmateriale til jord, mineralinnhold, størrelsesfordeling av jordpartikler, porøsitet og luftkanaler, pH og bufferkapasitet, innhold av organisk materiale, samt vanninnhold.
3. Mengden grunnstoffene i jord og atmosfære, hvorav noen grunnstoffer er et absolutt nødvendig for at planter skal kunne fullføre livssyklus. Slike nødvendige grunnstoffer (makro- og mikronæringsstoffer) har en spesifikk funksjon i stoffskiftet, og kan ikke erstattes av andre grunnstoffer. I tillegg finnes det noen nyttige grunnstoffer som bedrer veksten hos enkelte plantegrupper (natrium, silisium, kobolt). Noen grunnstoffer er ikke nødvendig i plantens metabolisme, men har betydning for veksten hos dyr (natrium, selen).

Vekst er økning i stoffinnhold og biomasse. Vekst kan gi økt celleantall, økt cellevolum, med streknings- og tykkelsesvekst. Vekst kan angis som kilo tørrstoff per dekar på et angitt tidspunkt.

Biologiske systemer responderer i starten med en proporsjonalt økende respons ved lave verdier eller konsentrasjon av en variabel vekst- eller innsatsfaktor, men vekstkurven flater av ved høyere verdier. Det finnes mange hyperbolske vekstfunksjoner som beskriver denne responsen.

Liebigs minimumslov. Hvis en prosess avhenger av flere separate faktorer er prosessen hastighetsbegrenset av det trinnet som går langsomst eller som det er minst av, den begrensende faktoren, kalt Liebigs minimumslov. Navnet er etter Justus von Liebig (1803–1873), professor ved Universitetet i Giessen. Prinsippet bak Liebigs minimumslov ble allerede oppdaget i 1828 av den tyske botanikeren Carl Sprengel (1787-1859), som studerte mineralnæring hos planter og er grunnlegger av landbrukskjemien. Liebigs minimumslov er også anvendt innen generell ressursforvaltning. Liebig skrev i 1840 blant annet Die organische Chemie in ihrer Anwendung auf Agricultur und Physiologie (Organisk kjemi og dets anvendelse innen landbruk og fysiologi).

Loven om minkende utbytte. Det er ikke den totale næringstilgangen som bestemmer vekst, men den faktoren det er minst av. Innen økonomi kalt loven om minkende eller avtagende utbytte. Et eksempel på en slik respons er fotosyntesens lysmetningskurve. Hvor raskt en organisme kan utnytte ressursene i sine omgivelser avhenger av tilgjengelighet og organismens egen evne og effektivitet til å utnytte dem, bestemt av art, genotype eller økotype.

Blackmankurver. Blackmankurver er den enkleste responskurven som viser en lineær sammenheng med vekst og vekstfaktor, men sammenhengen brytes raskt når det blir mangel på et vekststoff. Andre typer vekstkurver er Michaelis-Mentens kinetikk med en asymptotisk hyperbel viser sammenhengen mellom et enzymsubstrat, reaksjonshastigheten og mengde produkt dannet i reaksjonen. Hyperbolske kurver kan bli brukt til å beskrive transport eller opptak av et stoff over membran som funksjon av konsentrasjonen av stoffet. Når alle transportsystemer virker med maksimal hastighet nås metning.

Hollings funksjonelle responskurver. Hollings funksjonelle responskurver innen økologi viser sammenhengen mellom antall byttedyr og predatorer. De har navn etter den kanadiske økologen Crawford Stanley Holling. Responskurvene kan også være sigmoide og beskrive logistisk vekst eller kooperativitet.